Proweb Logg inn:
Brukernavn: 
Passord:

Samarbeids- partnere:

 

 







VERDT Å VITE: - Klarværsdag i dag på Dønski, men klarvær bare i morges


28.11.08: Forleden dag ga vi et eselspark til Storm Weather Center AS i Bergen for en "Verd å vite"-sak i Aften. Etter det har vi finlest Aftenposten, Aften, VG og Dagbladet for å finne flere av samme klasse. Derfor tar vi i dag én av vår egen klasse ...

Klarvær og klarværsdag er ikke det samme. Klarvær, uttrykt som været ved observasjonstidene - enten det er kl. 01.00, 04.00, 07.00, 10.00, 13.00, 16.00, 19.00 eller 22.00 - betyr at det innenfor det synsfeltet vi har fra vårt observasjonssted, overhodet ikke er en eneste minimal flik eller flis av en sky. Selv en rest av en kondensstripe fra et overflygende fly kvalifiserer for skydekke 1 åttedel (eng.: octas).

Definisjon på skydekke
Ved alle manuelt betjente værstasjoner over hele verden vurderes det stedlige skydekket i åttedeler ved de faste observasjonstidene.
Er det overhodet ikke en eneste minste flik eller flis av en sky i det lavere, midlere eller høye skynivået, er det KLARVÆR = 0 åttedeler!
Skulle det rett før observasjonstiden bygge seg opp en antydning til en cumulus-sky og den blir værende ut gjennom de ti minuttene som været skal vurderes ved observasjonstiden, er det minimum skydekke 1 (en åttedel). Svenske meteorologer kaller det "nästan klart"; hos oss vil det være lettskyet.

Åttedelene
Slik inndeles skydekket: Mener observatøren at det er like mye skyer som bå himmel (eller stjerneklar himmel i den mørke del av døgnet), er det fifty-fifty, dvs. fire åttedeler.
Og slik inndeler man skydekket: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 åttedeler. Selv om det kan synes å være helt overskyet, men det er den minste rift av blå himmel i skyene, er det 7 åttedeler ("nesten overskyet", kaller danske meteorologer dette, mens svenske sier "nästan mulet". Norske sier: skyet).
For de helt gedigent værinteresserte: 9 åttedeler brukes når man ikke kan vurdere samlet skydedekke på grunn av tåke!

Klarværsdag
Fra meteorologiens tidligste dager her i landet ble skydekket vurdert i 10-deler. Men fra og med januar 1949 ble det allment vedtatt å inndele himmelen i ÅTTEdeler (octas på engelsk). For å vurdere om en dag her i landet har vært klarværsdag, penværsdag eller overskyet dag, summeres antall åttedeler ved de tre hovedobservasjonene kl. 07.00, 13.00 og 19.00 normaltid (MET = Mellomeuropeisk tid).

... i dag
Nettopp i dag, fredag 28. november anno 2008, har det vært klarværsdag her på Vær og vinds hjemmebase i vestre Bærum, nærmere bestemt på Dønski. Kvalifikasjonskravet for en klarværsdag er sum åttedeler ved de tre hovedobservasjonstidene = 4 åttedeler eller mindre. Det holdt akkurat her på Dønski: Absolutt skyfritt i morges kl. 07.00 (0 åttedeler). Ved middagsobservasjonen var det 1 åttedel samlet skydekke, med bl.a. litt rukleskyer og tette fjærskyer. Fredag kveld var det 3 åttedeler, utelukkende høye slørskyer og økende skymengde, som indikerer at det er nedbør på vei de nærmeste 8 til 12 timene.
Sum i dag: 4 åttedeler, som akkurat er kravet til en klarværsdag.
Uten at vi har snakket med nærmeste observatør-kollega, Arne Hagen på Sem-Asker, antar vi at han førte inn 5 åttedeler skyer ved 19.00-observasjonen. I så fall ble dagen i dag ikke noen klarværsdag i Asker, og heller ikke noen penværsdag.
Definisjonen på hva en penværsdag er, kommer ved en senere anledning.

Rekord
La oss derfor minnes den måneden og det stedet som har norgesrekorden i antall klarværsdager, ifølge våre rekordbøker: 23 dager i Glomfjord i Nordland oktober 1952.
Sommeren (juni, juli og august) som har hatt flest klarværsdager gjennom de seneste ca 150 årene, er 1955 da det både på Kalnes i Tune ved Sarpsborg, og Mandal-Vestre Håland var 44 klarværsdager.
Årsrekorden for antall klarværsdager - 143 dager - har Ulefoss i Telemark, året var 1921.
Copyright: Bernt Lie


Tilbake

Nyheter

AFTENPOSTENS SØNDAGSOPPSLAG: - Det beste sommerstedet defineres ut fra middeltemperaturen i de tre sommermånedene til sammen, pluss minst nedbør

Mandal-Eigebrekk, 15.07.19: Ja, slik forstår Vær og vind
det oppslaget som Aftenposten presenterte over 2 sider i
sin søndagsavis, side 8 og 10, med tittelen «Jakten på
Norges beste sommersted». Det er en analyse signert
Øystein Kløvstad Langberg.

Les mer


UHYGGELIG TØRT HER LENGST I SØR: - Bare 4,0 mm nedbør hittil i juli på Eigebrekk, mot normalt 43!

Mandal-Eigebrekk, 15.07.19: (NY!) Det begynner å bli
uhyggelig tørt her aller lengst sør på Sørlandet. Basert på
våre egne uoffisielle værmålinger med vel å merke offisielt
utstyr har vi målt bare 4,0 mm nedbør hittil i juli når 15
døgn er i boks.

Les mer


GLOBALTEMPERATUREN I MAI 2019. – Det ble den tredje høyeste, nest etter 2016 og 2017; temp-sving fra 50,0 i Pakistan til minus 80,6*C i Antarktis

Mandal-Eigebrekk, 15.07.19: (NY!) Ifølge NASAs siste
månedsoversikt endte den globale middeltemperaturen i
mai på 14,86 grader, som er 0,76*C over 1961–1990-
normalen. Bare mai 2016 og 2017 har vært enda varmere
mens 2014 var akkurat som nå!

Les mer


Nyhetsarkiv

Bernt Lie, Rudsveien 22H, 1346 Gjettum
E-post: bernt.lie38@gmail.com
Site powered by WebOfficeOne ©