JULAFTEN: - Over 60 graders forskjell på varmest og kaldest, og opptil 143 mm nedbør

Bærum, 24.12.09: På en julaftens morgen som denne - med ti til tolv centimeter tørr nysnø utenfor vinduene her i vestre Bærum etter nattens snøfall - kan det være den helt rette stunden for å se på ekstremværet for nettopp datoen den 24. desember ...

Det er i Møre og Romsdal fylke at de høyeste temperaturene både på en julaften og i løpet av hele desember-måneden er blitt målt opp gjennom de seneste ca 150 årene med moderne, norske klimahistorie.
Tilsvarende er det like normalt at det aller kaldeste - både på en julaften og ellers i julemåneden - på fastlands-Norge har forekommet på Finnmarksvidda.

VARMEST
Under krigen, nærmere bestemt i 1942, ble det målt 17,2 grader i fjordbygda Tafjord på indre Sunnmøre i løpet av julaften. Nøyaktig 42 år senere var det samme stedet i ferd med å ville slette den norgesrekorden. Uheldigvis for værobservatørene, og deres naboer, stoppet kakelinna den 24.12.1984 på 16,2 grader.

KALDEST
Vi skal nøyaktig 90 år tilbake i tid for å finne den laveste temperaturen (minimum) på datoen den 24. desember. Året er 1919, og hele måneden ble vel en halv grad kaldere enn normalt med en månedsmiddeltemperatur på -16,0 grader (normalt -15,4 grader i normalperioden 1901 - 1930 og -15,3 grader i normalperioden 1961 - 1990). Stedet er Karasjok.
Og nettopp på julaften var desember 1919 på sitt kaldeste på dette kirkestedet midt inne på Finnmarksvidda 129 meter over havet: Minimum ble -43,9 grader.

VÅTEST
I og med at de daglige nedbørmålingene foretas om morgenen kl. 07.00 (08.00) normaltid, må vi - for å finne den våteste julaftenen - se hen til nedbørdata på datoen den 25. desember. Det harmonerer best med kalenderdøgnet julaften (24.12.), som da bare har 7 eller åtte timer av første juledags nedbør i seg.
Slik Sørvestlandet opplevde nedbøren - dvs. snøfallet - sist helg, omtrent slik var det også for 81 år siden. Men da regnet det!
På Ulla-Mæland i Suldal i Rogaland falt det 143 mm nedbør, målt opp om morgenen den 25.12.1928. Det svarte til 64,4% av det som normalt skulle ovenfra i løpet av hele desember (normalperioden 1901 - 1930).

STØRSTE SNØDYBDE
I en oversikt over ekstremene på julaften for temperatur, nedbør og snødybder gjennom de siste femti årene som klimaforsker Jostein Mamen ved Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt utarbeidet i midten av desember, fremgikk det at siden 1959 har største snødybden ved Meteorologisk institutts nedbør- og klimastasjoner vært de 176 cm snø som befant seg rundt målestaven på stedet Veitastrond i Luster i Sogn i 1980. På annen juledag nådde Veitastrond toppnivået for desember 1980 med 201 cm.
Går vi derimot atskillig lenger tilbake i tid - til værdata som ikke er digitalisert - har vi sannsynligvis den største snødybden julaften i året 1917. På Upsete (851 m.o.h.) utenfor vestenden av Gravahalstunnelen på Bergenbanen lå det første juledag i 1917 ikke mindre enn 208 cm snø der. På selve julaften kan det ha vært noen få centimeter mindre.
Samme jul lå det hele 365 cm på Grjotrust, den høyestliggende daværende banevokterboligen i 1300 meters høyde mellom Finse og Hallingskeid. I skrivende stund har det ikke lyktes oss å komme til bunns i dette snødypet rundt juletiden i 1917 på "Bergensbanens topp".
Copyright: Bernt Lie