Proweb Logg inn:
Brukernavn: 
Passord:

Samarbeids- partnere:

 

 







MER SEPTEMBERVÆR: - Temperaturen for landet som helhet 2,6 over normalen; månedsnedbøren 115% av det normale


Mandal-Eigebrekk, 12.10.11: Når Meteorologisk institutt forteller om været som nettopp har vært, baserer man seg på griddete temperatur- og nedbørdata. Derfor stemmer ikke teksten som ledsager Klimatologisk månedsoversikt med de faktiske forhold!

Av værstatistiker Bernt Lie

- Septembertemperaturen for landet som helhet var 2,6 grader høyere enn normalen og er med det den femte høyeste siden 1900. Månedstemperaturen var godt over normalen i hele landet. For Nord-Norge som helhet er årets september den nest varmeste som er registrert, og i enkelte områder var det rekordvarmt. Månedsnedbøren for Norge i september var 115 prosent av normalen. Østfold fikk den våteste september som er registrert. I deler av Nord-Norge var årets september svært tørr, og enkelte stasjoner i Finnmark satte ny rekord for lav månedsnedbør, skriver Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt i ingressen på side 1 til "Været i Norge. Klimatologisk månedsoversikt. September 2011".

- Ja, og hva så …?
Seksjonsansvarlig for klimainformasjon ved Klimaseksjonen på Meteorologisk institutt, Knut A. Iden, besvarte Vær og vinds e-postspørsmål før helgen om hvordan det kunne ha seg at "værregion Østfold" (?) har opplevd den våteste september til nå, når seks av de største månedsnedbørsummene var langt større i september 1965 og den største av dem den gang - fylkesrekorden på 261 mm på Svarverud i Eidsberg - er nesten 50 mm større enn den største månedssummen denne gang. Den gjeldende fylkesrekorden fra Svarverud i Eidsberg på 261 mm (nøyaktig 260,7 mm) utgjør 275 prosent av stedets september-normal!
I en nærmere beskrivelse av nedbøren i Norge i siste måned beskrives årets september som den våteste i nedbørregion Østfold som er registrert, med 235 prosent av normalen. Forrige rekord var 230 prosent i 1965. For dette datasettet er det utarbeidet en serie tilbake til 1900, blir det opplyst.
Som et alibi for den regionale september-nedbøren i Østfold anføres det at Halden (med målinger tilbake til 1882) satte ny rekord nå med 218,6 mm (251 prosent av normalen), mens denne sørligste av østfoldbyene hadde sin gamle rekord på 201,9 mm fra 1974.

Griddet datasett tilbake til 1900
Når derfor Klimadivisjonen beskriver de nettopp målte nedbørmengder, sammenlignes de ikke med historiske målinger, men med såkalte griddete verdier. Landet er dermed inndelt i værregioner, der man har funnet klimastasjoner som har en ubrutt observasjonsrekke tilbake til år 1900.

- Forutsetningen glipper
Ankepunktet fra Vær og vind til dette er at det i dag ikke er en eneste klimastasjon i Østfold fylke (eller Østfold nedbørregion) som har gått i en ubrutt tidsrekke fra år 1900 fram til for eksempel september 2011!
Akershus har ingen slike, Oslo heller ikke, Hedmark og Oppland likeså, null også i Buskerud.
Vestfold fylke har én, nemlig Færder Fyr som har vært i operativ virksomhet for DNMI (senere Met.no) uavbrutt siden 1885.
Telemark har ingen, Aust-Agder heller ingen idet nedbørmålingene på Torungen Fyr startet først i 1944.
I Vest-Agder fylke ble nedbørmålingene på Oksøy Fyr fra 1875 avsluttet i år 2005, i Rogaland har Utsira Fyr vært i uavbrutt virksomhet siden 1895, Hordaland har ingen, heller ikke Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylker.
Heller ikke i Sør-Trøndelag har noen klimastasjoner sammenhengende observasjonsrekke fra år 1900 etter som værstasjonen 10300 RØROS (Røros Jernbanestasjon fra 1871) ble flyttet til flyplassen (10380 RØROS LUFTHAVN) i 2004.
I Nord-Trøndelag har vi 70850 KJØBLI I SNÅSA med en ubrutt observasjonsrekke både for temperatur og nedbør fra 1895.
I Nordland fylke er samtlige igangværende klimastasjoner startet lenge etter år 1900, det samme gjelder Troms fylke, mens de to eneste i Finnmark fylke er 97251 KARASJOK-MÁRKANNJÁRGA og 98550 VARDØ RADIO.
Dette er de faktiske forhold og harmonerer således svært dårlig med Knut A. Idens forklaring om at "det griddete stasjonsnettet er bygd på klimastasjoner med pålitelige observasjoner fra år 1900 og fram til dags dato".

Den griddete sommernedbøren 2011
Den profilerte klimaforsker Hans Olav Hygen kan fortelle til VG-Helg (lørdag 8. oktober), sitat:
- Vi har aldri målt så mye regn på Østlandet som i sommer, og målingene går tilbake til år 1900. De åtte østlandsfylkene Telemark, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold fikk i de tre månedene juni, juli og august 461 mm nedbør.
- Det er nesten dobbelt så mye som normalen, 238 mm.
- Deler av Vestlandet har også hatt rekord, legger Hygen til.
- Det har aldri tidligere vært målt over 400 mm regn på Østlandet i sommermånedene.
Vi må tilbake 51 år tilbake i tid, til 1960, for å finne andreplassen. Da ble det målt 367 mm.
- Vi må nesten si at vi har tatt fram en ny skala for årets regnsommer, som har gitt suveren regnrekord, sier Hygen med ettertrykk overfor VG-medarbeider Karin Muri.

Den virkelige sommernedbøren i år
De reelle regnmengdene - altså virkelig oppmålt nedbør - i sommer i de åtte østlandsfylkene som klimaforsker Hygen nylig ble referert på, utgjør ifølge Klimatologisk månedsoversikt for august 2011, som også har et eget tabelloppsett for de tre nevnte sommermånedene juni, juli og august til sammen, dette:

¤ Telemark: Fra 604 mm på Godal i Skien (187% av det normale) til 394 mm på Vågsli II i Vinje (179% av det normale).
¤ Buskerud: Fra 684 mm på Hemsedal-Hølto (280% av det normale) til 338 mm på Hønefoss-Høyby (175% av det normale)
¤ Hedmark: Fra 486 mm på Rena-Haugedalen (197%) til 290 mm på Hamar III (ingen normal ennå).
¤ Oppland: Fra 512 mm på Vang i Valdres (259%) til 187 mm på Skjåk-Austinn (176%).
¤ Oslo: Fra 560 mm på Tryvasshøgda I (165%) til 408 mm på Nordstrand-Kastellet Brannstasjon (195%).
¤ Akershus: Fra 556 mm på Hakadal Jernbanestasjon (ingen normal ennå) til 326 mm på Aurskog II (heller ingen normal ennå).
¤ Østfold: Fra 365 mm på Sarpsborg-Brannstasjonen (147%) til 258 mm på Strømtangen Fyr ved Fredrikstad (ingen normal ennå).
¤ Vestfold: Fra 525 mm på Hedrum-Vestby i Lågendalen (204% av det normale) til 351 mm på Tønsberg-Kilen (ingen normal ennå).
I denne oversikten har Vær og vind hentet fram den største og den minste sommernedbørsummen i de åtte østlandsfylkene hver for seg, som klimaforsker Hygen orienterte landets største avis om.

Rekordvåte somrer
Fra kontorvinduene på Meteorologisk institutt behøver vi ikke bevege oss svært mange kilometer i luftlinje i retning nordøst for fortsatt å være i Oslo by (og fylke). På Bjørnholt i Nordmarka ble det sommeren 1950 satt rekord med 652 mm nedbør, med andre ord langt over klimaforsker Hans Olav Hygens 400 mm. Bare på Bjørnholt i Nordmarka har det siden år 1900 vært til sammen 26 somrer som har gitt MER ENN 400 mm nedbør! - Sommernormalen på Bjørnholt er 318 mm, så rekordsommeren 1950 ga 205% av det normale eller litt over det dobbelte av hva som skal komme ned over dette stedet i Nordmarka.
Noe lenger sørvestover fra Meteorologisk institutt på Blindern ligger nedbørstasjonen Hedrum-Vestby (Lågendalen, Vestfold fylke) med uavbrutte målinger siden juli 1895. Der har den våteste sommeren vært den i 1988 som ga 597 mm i løpet av de tre sommermånedene. Normalen der er 258 mm slik at den rekordsommeren for 23 år siden ga en "fyllingskvote" på 231 prosent.
Såpass nylig som sommeren 2007 kom det 510 mm på Hedrum-Vestby, som markerer den nest største sommernedbøren der gjennom de seneste 116 årene.

Rekorden er 729 mm!
Vi beveger oss enda litt lenger sørvestover på Østlandet, nemlig til Drangedal kommune i Telemark fylke, der nedbørstasjonen Tørdal-Kleppe målte 729 mm nedbør sommeren 1950. Etter å ha saumfart nedbørstatistikker for nevnte åtte østlandsfylker fra observasjonsdag én finner jeg ingen høyere sommernedbørsum enn nevnte 729 mm og observasjonsstedet Tørdal-Kleppe fra 1950! - Det normale der er 294 mm slik at den sommeren akkurat der ga 248 prosent av det normale.
Dette er bare tre tilfeldig valgte eksempler på at den "griddete" nedbøren er svært langt unna den som virkelig er blitt målt - og som man når som helst kan hente opp enten digitalt eller fra gulnede protokoller og nedbørskjemaer.
Da er akkurat i slike stunder at Vær og vind stoler langt mer på terrenget (den reelle nedbøren) enn på kartet (de griddete nedbørsummene)!

Sommeren 1960 kontra 1950
For Vær og vinds ansvarlige redaktør er det ufattelig at Meteorologisk institutt fremhever sommeren 1960 som tidenes nest våteste foran 1950 (som ikke er nevnt i det hele tatt). Sommeren 1950 har f.eks. disse rekordsummene:
¤ 729 mm, Tørdal-Kleppe i Drangedal (Telemark)
¤ 652 mm, Bjørnholt i Nordmarka (Oslo)
¤ 630 mm, Grimelid i Krødsherad (Buskerud
¤ 554 mm, Farsjø i Kragerø (Telemark)
¤ 543 mm, Katnosa i Nordmarka (Oslo)
¤ 541 mm, Lifjell i Bø (Telemark)
¤ 535 mm, Bygdin i Jotunheimen (Oppland).

Sommeren 1960 - som altså klimaforsker Hans Olav Hygen rangerer som tidenes nest våteste etter årets sommer - hadde følgende store nedbørsummer:
¤ 519 mm, Bygdin i Jotunheimen (Oppland)
¤ 511 mm, Bjørnholt i Nordmarka (Oslo)
¤ 490 mm, Katnosa i Nordmarka (Oslo)
¤ 488 mm, Lifjell i Bø (Telemark)
¤ 482 mm, Blektjern ved Drammen (Buskerud)
¤ 471 mm, Tryvasshøgda I (Oslo)
¤ 470 mm, Heggelia på Krokskogen (Buskerud)
¤ 460 mm, Drangedal-Prestestrand (Telemark)
¤ 448 mm, Farsjø i Kragerø (Telemark).
Dette er bare to valgte eksempler på at den "griddete" nedbøren er svært, svært langt unna den som virkelig er blitt målt - og som man når som helst kan hente opp enten digitalt eller fra gulnede protokoller og nedbørskjemaer.

- Kart og terreng
Det er i slike stunder at Vær og vind stoler langt mer på terrenget (den reelle nedbøren) enn på kartet (de griddete nedbørsummene)!

Over til griddete temperaturer
- Septembertemperaturen for landet som helhet var 2,6 grader høyere enn normalen og er med det den femte høyeste siden 1900, refererte vi til helt i begynnelsen av denne saken. (Nøyaktig gjengitt fra den klimatologiske månedsoversikten for september i år.)
Hva forteller dette utsagnet i ingressen, og som er det som pressen og NTB videreformidler, uten nærmere presiseringer eller oppfølginger?

- Svært lite! mener Vær og vind.
Den som er interessert i å se hva for eksempel 2,6 grader betyr eller innebærer - som altså er en beregning av et middelavvik av en såkalt landstemperatur. Ved å arbeide seg gjennom fire A4-sider med tabeller over temperaturforhold ved 238 klimastasjoner på fastlands-Norge finner vi bl.a.
- At middelavviket både i Finnmark og Troms fylker er 3,4 grader. Det høres unektelig mye ut til å være september måned som har relativt små standardavvik fra det normale.

Virkelighet to steder i Finnmark
Svært interessant er det derfor å oppdage at Vardø - som har hatt en september som har vært 2,9 grader varmere enn normalt (mot 3,4 grader for hele Finnmark fylke), dermed har opplevd tidenes varmeste september! Ifølge Vær og vinds oversikter går målingene i Vardø tilbake til 1858. Tidligere varmeste september var i 1938 da middeltemperaturen var 9,3 grader, som er 2,7 grader over den lokale normalen. Den nest varmeste var i 1934 med et avvik på 2,6 grader, og i 1863 og 1922 var det 2,4 grader over normalen.
Karasjok er den andre klimastasjonen i Finnmark som har vært i uavbrutt virksomhet siden 1900, dvs, fra 1871. Karasjok har sin høyeste middeltemperatur i september i året 1934 da det aktuelle månedsmidlet var 9,3 grader og som er 4,0 grader over det normale. I år ble månedsmidlet 9,0 grader, som dermed er 3,7 grader over den lokale normalen og altså 0,3 grader høyere enn det middelavviket for hele fylket.

… og i Troms
I nabofylket Troms finner vi Bardufoss som har hatt en september som har vært 4,0 grader varmere enn normalt og dermed flytter september-rekorden fra 1946 opp med 0,8 grader til årets nivå 10,3 grader. (Bardufoss hadde oppstart i 1941 og var dermed ikke med i 1934.)
Det var derimot Tromsø der Vervarslinga for Nord-Norge etablerte seg på Geofysisk institutt i juni 1920. Her står 1934-rekorden fortsatt godt med sine 11,1 grader, mot årets 10,0 grader. Dette er 3,3 over det normale.

Nok eksempler
Vi føler ikke behov - her og nå - for å påvise ned gjennom det langstrakte landet vårt at de griddete temperaturene ikke er så mye å stole på.
I våre tilbakeblikk på været som har vært i den siste måneden eller den siste årstiden, vil Vær og vind i fremtiden UBETINGET sammenligne med de VIRKELIGE værforholdene som har vært.
- - -
NB: Denne kommentarartikkelen er skrevet før vi har gjennomgått Met.no-report no 04/2006: "Comparison of grid-based and station-based regional temperature and precipitation series" av Inger Hanssen-Bauer, Ole Einar Tveito & Hanna Szewczyk-Bartnicka ved Meteorologisk institutt.
Vær og vind kjenner i skrivende stund ikke til den statistikkfaglige bakgrunnen som de tre klimaforskerne / forfatterne har.
Rapporten er på 26 sider og foreligger - som man forstår - på engelsk.
Seksjonsansvarlig for klimainformasjon ved Klimadivisjonen på Instituttet, Knut A. Iden, har i en oppklarende e-post til Vær og vind før helgen henvist til denne.





Tilbake

Nyheter

NRK-NYHETER: - Skriver om indian summer når det blir over 20 grader lenge før september er omme

Mandal-Eigebrekk, 20.09.19: Så lenge det er NRK som har
redaktøransvaret for nettportalen "yr.no" - som har vært et
samarbeidsprosjekt mellom Meteorologisk institutt og
Norsk rikskringkasting (NRK) - må værineresserte stadig
finne seg i feilinfo.

Les mer


TREDJE KLARVÆRSDAG PÅ RAD: - Solrike høstdager her lengst i sør; varmest hos oss med 17,9*C

Mandal-Eigebrekk, 18.09.19: For tredje dag på rad kan vi
her sørøst i landets sørligste by, Mandal, registrere så få
skyer at dagene blir klassifiserte som klarværsdager. Da
må sum samlet skydekke ved de tre hovedobservasjonene
ikke overstige 4.

Les mer


NEDBØRREKORD I ROGALAND SISTE DØGN: - Fister i Ryfylke fikk 148,4 mm fram til åtte i morges

Mandal-Eigebrekk, 15.09.19: Siste døgns
nedbør på Vestlandet da nye fronter ut fra ex-
orkanen Dorian øst av Island ga en ny omgang
med regn og annet uvær, ga ny fylkesrekord for
Rogaland.
Også i Bergen kom det mer enn hundre
millimeter...

Les mer


Nyhetsarkiv

Bernt Lie, Rudsveien 22H, 1346 Gjettum
E-post: bernt.lie38@gmail.com
Site powered by WebOfficeOne ©