Proweb Logg inn:
Brukernavn: 
Passord:

Samarbeids- partnere:

 

 







YR.NO-OPPSLAGET FORRIGE SØNDAG: - Kjemper mot flystripene


Mandal-Eigebrekk, 12.04.17: - Der folk flest ser en
uskyldig skydott, ser «chemtrailerne» en stor
sammensvergelse hvor himmelen sprayes med
kjemikalier, innleder værjournalist Astrid Rommetveit ved
NRK-Hordaland, sin kjempereportasje på yr.no.


_________________________

Værkommenentar: Bernt Lie
_________________________


Ett av den populære nettportalen «yr.no» sitt aller
største oppslag i sin levetid, et nært samarbeid
mellom nevnte værjournalist og lederen av
Aksjonsgruppa for blå himmel, Sven-Inge Johansen,
lokalisert til Skien, er utstyrt med tittelen KJEMPER
MOT FLYSTRIPENE. Temaet og hele artikkelen er noe
av det verste møl og usaklige innlegg i moderne
klimadebatt som den ansvarlige for dette
værnettstedet – Vær og vind – har lest i de 58 årene
som er gått siden jeg skrev min første værreportasje i
norske medier.
I en e-post til NRK-journalist Astrid Rommetveit sist
tirsdag har jeg karakterisert oppslaget nettopp slik.
Hun har tatt mine merknader til orientering fær jeg
vite.

- Redaktøransvar
Nettportalen yr.no sin meteorologifaglige redaktør,
direktør Roar Skålin ved Meteorologisk institutt, er
anmodet av Vær og vind om å trekke tilbake denne
første artikkelen av to om temaet chemtrailerne og å
stoppe artikkel nummer to som er på beddingen. I
torsdagens e-post-svar skriver Instituttets toppsjef
følgende:
- Takk for e-post. Det er NRK som har redaktøransvar
for yr.no. Mitt ansvar er det meteorologfaglige
innholdet som MET leverer. Jeg vil derfor anbefale deg
å sende henvendelsen til redaktør Ingrid Støver
Jensen i NRK og eventuelt ansvarlig redaktør Thor
Gjermund Eriksen i NRK (kringkastingssjefen; red*s
merknad).
- «Chemtrails» har blitt en sak i store deler av Europa.
De meteorologiske instituttene forsøker å forklare
skystriper faglig. Jeg kan forsikre deg at det vil også
vi på Meteorologisk institutt fortsette med, avslutter
direktør Skålin sin e-post til Vær og vind.

- Yr.no-oppslaget ikke kommentert
Vær og vinds ansvarlige kan ikke se at noe norsk
presse- eller annet etermedieorgan har sitert fra eller
kommentert yr.no-portalens oppslag KJEMPER MOT
FLYSTRIPENE i de ti dagene det har ligget ute. Det
famøse oppslaget ble lagt ut på «yr.no» sist søndag 2.
april kl. 15.32.
Som det vil fremgå av den reportasjen, har NRK-
journalist Astrid Rommetveit fått et spesialintervju
med lederen av Aksjonsgruppa for blå himmel, Sven-
Inge Johansen. Vær og vind har derfor bedt
Rommetveit å formidle åtte spørsmål til chemtrailer
Johansen.

- Vær og vinds spørsmål
Etter nær fem døgns ventetid på svar fra Sven-Inge
Johansen kom det i morges, onsdag kl. 08.15,
følgende e-post til Vær og vind:
- Takk for dine spørsmål og for ditt engasjement i
viktige ting, nemlig været, som berører så mange av
oss.
- Jeg merker på begrepsbruken din at dette er
meteorologiens verden og ikke min. Jeg iakttar kun og
prøver å forstå det jeg har sett.

- Vær og vinds åtte spørsmål
Spm 1.
V&V: - Hvilke høydenivåer mener dere i
Aksjonsgruppa for blå himmel at mer varige
kondensstriper dannes?

Spm 2.
V&V: - Hva må utetemperaturene være for at det skal
dannes varige kondensstriper?
S-IJ: - Min kommentar til spørsmål 1 og 2: Jeg har
iakttatt at det i begynnelsen ble sprayet i store høyder,
jeg ville anslå kanskje tre kilometers høyde, den
vanlige flyhøyde, 10 000 fot. Hva temperaturen har
vært der, vet jeg naturligvis ikke, men går ut fra at det
har vært kaldt. I løpet av årene har jeg fastslått at
flyene går lavere og lavere. En gang har jeg har
nesten kunnet se pilotene i sine førerseter, kanskje
mellom 3 - 500 meters høyde spraye tykke striper
som kom ut ved vingene, tatt i betraktning at jeg ikke
har vært særlig flink til å bedømme høyde i luften. Den
gangen var det rundt 0 grader eller kanskje minus 1-2
grader Celsius. Men konklusjonen min er at dette ikke
har vært særlig avhengig av temperatur.

Spm 3.
V&V: - I hvilke høydenivåer dannes «vanlig nedbør»?
S-IJ: - Så vidt jeg har kunnet se, har nedbør stort sett
funnet sted fra skyer kanskje opptil en kilometers
høyde, selv om vi har hatt tåke og regn samtidig og
selv om jeg har kunnet iaktta regn komme fra skyer
liggende i større høyder, seende ut som en skydusj på
vei nedover.

Spm 4.
V&V: - Hvordan vil du forklare at tåke nede ved
bakken kan dannes etter at diverse fly har krysset
f.eks. over Skienområdet i 34 – 42.000 fots høyder?
S-IJ: - Jeg tror at tåkefenomenet er et resultat av en
værbehandling i en eller annen form, da tåken har en
egen kulde jeg tidligere ikke har kjent, og den ligger
tungt og noe lenger enn vanlig (jeg sier uttrykkelig
"tror"). Tåken har opptrådt gjerne i etterkant av
regnvær og tett kunstig overskyet himmel.

Spm 5.
V&V: - Over landstedet mitt på Eigebrekk i Mandal
ligger to hovedflyleder for interkontinental luftfart, en
sørvest-nordøstgående og sørøst-nordvestgående led.
Via «Flightradar24» har jeg i årenes løp lokalisert de
ulike flyenes cruising level (marsjhøyde) for å danne
meg et bilde av hvor kaldt det må være for at det skal
dannes mer varige kondensstriper, som etter et par
timer har bredt seg ut over himmelen som brede
cirrus-skyer.
Det er jo først når man selv sitter oppe i en større,
moderne Boeing- eller Airbusmaskin, med monitor i
seteryggen foran deg, at du kan følge med på cruising
level, ground speed, outdoor temperature, flight
direction og estimated landing time etc. etc. Har du
noen kommentar til at det i de siste 25 årene aldri har
dannet seg annet enn utflatede cirrus-skyer som vel
ligger i slike høydenivåer at nedbør ikke dannes?
S-IJ: - Jeg vet bare at det har blitt meget tettere med
kunstige skyer de siste årene. Jeg vet også at dette i
media blir det holdt nede som konspirasjonsteorier.
Som en flittig bruker av naturen i Norge er det ganske
enkelt uakseptable metoder på maktutøvelse.

Spm 6.
V&V: - Hvis det er slik som Aksjonsgruppa for blå
himmel mener, at flyselskapene, eller
bakkemannskaper som forsyner fly med air fuel
(flydrivstoff = parafin) før takeoff, hvem er det som da
blander inn fremmedelementer i form av metaller
(aluminium)?
S-IJ: - Jeg mener pr i dag at det er stort sett militære
spesialbygde fly som utfører spraying. Det styres pr
computer, pilotene har ingenting med det å gjøre. Det
finnes US-patenter på spesialutstyr for tankfly ment
for akkurat spraying av de i dag kjente kjemikalier.
Det skjer antakeligvis på samme måte fra
passasjerfly, selv om det virker som om antall
passasjerfly i bruk i denne tjenesten er i ferd med å
gå nedover. Dette er selvfølgelig bare en antagelse.

Spm 7.
V&V: - Har dere noen spesielle lufthavner som
mistenkes for innblanding av fremmedelementer i air
fuel’en?
S-IJ: - Jeg mener det hovedsakelig er militære
lufthavner involvert, men ser at dette også må ha
vært levert og etterfylt på sivile lufthavner. Da med et
stort sikkerhetsoppbud. Dette er også en antakelse.

Spm 8.
V&V: - Hvor lenge mener dere at noe slikt har
foregått?
S-IJ: - Jeg mener dette har foregått siden 90-tallet,
men har økt meget i omfang til det nivå det har i dag.
Land som USA, England og Europa er meget mer
utsatt for dette, enn Norge ennå.

- Allmenn kommentar
- Jeg (Sven-Inge Johansen; red’s merknad) lurer på
om ikke du stiller dine spørsmål ut fra den
overbevisning at «de gutta» må ta feil. Det aksepterer
jeg, naturligvis. Min innstilling har vært å iaktta og tro
på det jeg ser. Det er den ennå i dag. Jeg tror ikke
contrail er en forklaring på fenomenene, men at det er
en villet bortforklaring, avslutter Sven-Inge Johansen
sine e-post-svar på Vær og vinds spørsmål avlevert
for fem døgn siden.

- Vær og vinds kommentar
Hvis det er slik at Aksjonsgruppa for blå himmel
mener at vanlig flyhøyde er 10.000 fot (3.048 meter),
tar de styggelig feil. Selv det norske flyselskapet
Widerøe har vanlig cruising level på 22.500 fot (6.858
m) på sine flyvninger over norsk jord.
I høydenivåer der det dannes mer varige
kondensstriper, ligger cruising level på, som oftest, fra
33.000 fot og over, avhengig av vær- og
vindforholdene i høyden på den aktuelle fligten.
Den siste uken har Vær og vind fulgt kryssende
flytrafikk over mandalsområdet, som har vist cruising
levels på mellom 36.000 og 41.000 fots høyde (10.973
til 12.497 meter) der det er blitt dannet kondensstriper
som har vart opptil flere timer – og som dermed kan
karakteriseres ved de nye skykodene som WMOs
oppdaterte skyatlas pr 23.3.2017 har publisert.
Vær og vinds seneste kontinentale flygning var
hjemreise fra Nice på den franske Rivieraen tirsdag i
forrige uke med Norwegians kveldsflight til OSL.
Cruising level var 40.000 fot (12.192 m). I
nattemørket var det ikke mulig å se hvorvidt vår egen
737-800-maskin eller kryssende flytrafikk hadde
produsert mer varige kondensstriper.
¤ ¤ ¤
Yr.no-oppslagets tittel KJEMPER MOT FLYSTRIPENE er
en god miks av hovedtemaet varige kondensstriper
(flystriper) i de høyere luftlag, og at det sprutes ut
farlige stoffer fra fly i landingssfasen, spesielt i
høydenivåer under 3.000 fots høyde.
Vær og vind har forsøkt å være så faglig korrekte i
vår spørsmålsstilling til Aksjonsgruppa for blå himmel
som mulig.






































Tilbake

Nyheter

FINNMARKSNOVEMBER: - Måneden opptil 7,7 grader varmere enn normalt; Vardø-målingene fra 1858 setter ny rekord

Bærum, 04.12.18: - I Finnmark har årets november
vært opptil 7,7*C varmere enn normalt, går det fram av
Klimatologisk månedsoversikt fra Obs-klimdivisjonen på
Meteorologisk institutt.
Vardø med målinger f.o.m. 1858 setter rekord for
middeltemp'en

Les mer


SKULLE RIVE BRO FOR VEGVESENET: - Underentreprenør kuttet tv- og internettkabel for 18.000 husstander i Bærum

Bærum, 29.11.18: Samtidig som vi her på Vær og vind
holder på å utvide våre rekordoversikter, har vi de siste to
og et halvt døgn vært uten nettforbindelse med
omverdenen. Dermed har det heller ikke vært mulig å
legge ut noen værnyheter, før nå!

Les mer


KLIMATOLOGISK MÅNEDSOVERSIKT OG EKLIMA: - Direktør Cecilie Stenersen svarer på Vær og vinds fire spørsmål

Bærum, 19.11.18: Vær og vind har fått flere spørsmål fra
våre værklikkere om både Klimatologisk månedsoversikt
og tilgangen til Meteorologisk institutts eKlima-database.
Direktør Cecilie Stenersen ved Observasjons- og
klimadivisjonen svarer her.

Les mer


Nyhetsarkiv

Bernt Lie, Rudsveien 22H, 1346 Gjettum
E-post: bernt.lie38@gmail.com
Site powered by WebOfficeOne ©