Proweb Logg inn:
Brukernavn: 
Passord:

Samarbeids- partnere:

 

 







VULKANEKSPLOSJONEN I 1883: - Årene etter at Krakatau eksploderte og forsvant i havet, ble merkbart kaldere


Bærum, 23.12.18: Sent lørdag kveld lokal tid raste en
tsunami inn over de to indonesiske øyene Sumatra og Java
på begge sider av Sundastredet.
Årsaken til tsunamien var et stort undersjøisk ras på den
tidligere vulkanen Krakataus kratersider.


På ny er all verdens søkelys rettet mot Sundastredet i
Indonesia og spesielt den østlige delen av øyen Sumatra
og den vestlige delen av Java. En vel halvannen meter
høy flodbølge (tsunami) slo inn over strendene, spesielt
på Java. Eksperter som ulike medier har vært i kontakt
med, mener å vite at det omkring den nedsunkne
vulkanen Krakatau - som eksploderte og forsvant i
havet i 1883 - har det gått et stort undersjøisk ras som
har utløst tsunamien.

- Største vulkanutbrudd noen gang
Øyen Pulau Rakata i Sundastredet mellom Sumatra og
Java var i all hovedsak bygd opp omkring vulkanen
Krakatau som hadde en høyde av ca 820 m.o.h.
Sundastredet ligger i den aktive jordskjelvsonen der den
australske jordplaten presses ned under
Stillehavsplaten.
I 1883 bokstavelig talt eksploderte den 820 meter høye
vulkanen Krakatau. I dagevis rant gldende lava ut i
Sundastredet. Der vulkanen hadde vært et fjell, ble det
liggende igjen en liten ringvoll på om lag 300 meters
dybde.
I måneder etter selve vulkanutbruddet steg det opp
askekyer som nådde opp til 20.000 meters høyde (ca
65.617 fots høyde). Askeskyene ga lokalt på hele kloden
fantastiske solopp- og solnedganger.
Kjempemessige askeskyflak seilte jorden rundt mange
ganger og hindret den alminnelige soloppvarmingen av
kloden vår. Globaltemperaturene fra NASA for disse
årene viser dette, her gjengitt med årsmidlene:

# 1882 = 13,89*C
# 1883 = 13,81*C
# 1884 = 13,70*C
# 1885 = 13,68*C
# 1886 = Også 13,68*C
# 1887 = 13,65*C
# 1888 = 13,82*C.

Spesielt er det å merke seg at globaltemperaturen i
januar 1887 var nede i 13,37*C - den nest laveste av de
1.667 månedsmidlene som er registrert siden NASA
startet sine målinger den 1. januar 1880.
Enda lavere var globaltemperaturen i januar 1893,
nemlig 13,20*C, uten at Vær og vind kan finne noe
annet vulkanutbrudd av slike dimensjoner som kunne
skape slike verdensomspennende askeskyer oppe i
atmosfæren.
Etter at vulkanen Krakatau eksploderte og det meste av
øyen Pulau Rakata forsvant i havet i 1883, har det aldri
senere vært vulkanutbrudd som har forårsaket så store
globale askeskyer.
- - -
For dem som fortsatt husker islandske Eyjarfjallajökull
som hadde et voldsomt utbrudd og hindret nord-
europisk og interkontinental flytrafikk i flere dager i mai
2011, lå disse askeskyene i høydenivåene for normal
flytrafikk 36 - 40.000 fot. I årene etter Krakatau-
utbruddet lå akseksyene på 65 - 67.000 fots høyde.
- Men da var det jo ingen flytrafikk, konstaterer Vær og
vind.
Copyright: Bernt Lie


Tilbake

Nyheter

AFTENPOSTENS SØNDAGSOPPSLAG: - Det beste sommerstedet defineres ut fra middeltemperaturen i de tre sommermånedene til sammen, pluss minst nedbør

Mandal-Eigebrekk, 15.07.19: Ja, slik forstår Vær og vind
det oppslaget som Aftenposten presenterte over 2 sider i
sin søndagsavis, side 8 og 10, med tittelen «Jakten på
Norges beste sommersted». Det er en analyse signert
Øystein Kløvstad Langberg.

Les mer


UHYGGELIG TØRT HER LENGST I SØR: - Bare 4,0 mm nedbør hittil i juli på Eigebrekk, mot normalt 43!

Mandal-Eigebrekk, 15.07.19: (NY!) Det begynner å bli
uhyggelig tørt her aller lengst sør på Sørlandet. Basert på
våre egne uoffisielle værmålinger med vel å merke offisielt
utstyr har vi målt bare 4,0 mm nedbør hittil i juli når 15
døgn er i boks.

Les mer


GLOBALTEMPERATUREN I MAI 2019. – Det ble den tredje høyeste, nest etter 2016 og 2017; temp-sving fra 50,0 i Pakistan til minus 80,6*C i Antarktis

Mandal-Eigebrekk, 15.07.19: (NY!) Ifølge NASAs siste
månedsoversikt endte den globale middeltemperaturen i
mai på 14,86 grader, som er 0,76*C over 1961–1990-
normalen. Bare mai 2016 og 2017 har vært enda varmere
mens 2014 var akkurat som nå!

Les mer


Nyhetsarkiv

Bernt Lie, Rudsveien 22H, 1346 Gjettum
E-post: bernt.lie38@gmail.com
Site powered by WebOfficeOne ©