AGDER ENERGIS KRAFTVERKSDIREKTØR SVARER VÆR OG VIND: - Fastholder at årets vårsesong har vært den tørreste på 120 og ikke 140 år

Mandal-Eigebrekk, 12.07.22: Direktør Anders Gaudestad i
Agder Energi sin kraftproduksjonsavdeling har tatt Vær og
Vinds spørsmålsrekke fra i går helt seriøst. I formiddag kl.
12.03 kom svarene.
Vi gjengir både våre spørsmål og AE-direktørens svar.

Spm 1: Hvor henter du og AE deres værprognoser for
kommende måneder og årstider med tanke på planlagt
kraftproduksjon?
AGs svar: - AE henter værprognoser for kommende
måneder og årstider fra det europeiske værsenter
ECMWF (data fra modellen ECMWF), samt fra Climate
Data Store (data fra de øvrige globale
prognosemodellene). I tillegg gjør vi egne statistiske
analyser som er grunnlag for varsling på denne
tidshorisonten.

Spm 2: Hvem har funnet ut at årets vårsesong på Agder
har vært den tørreste på 140 år, mao. siden 1882?
AGs svar: - Her har vi i vårt underlagsmateriale skrevet
«trolig den tørreste våren på 140 år». Her kunne vi nok
med fordel ha skrevet «over større områder på
Sørlandet trolig den tørreste våren på 120 år». Så her
må jeg bare beklage å si at 140 år er feil. De lengste
seriene vi har, er drøyt 120 år lange. I disse seriene så
er 2022 blant de tørreste (i noen tilfeller aller tørrest,
avhengig av hvilket datospenn og hvilken stasjon man
ser på). Dette gjelder ikke i vestlige områder, der det
har kommet mer nedbør.

Spm 3: Hvilke målestasjoner i deres vannmagasiners
nedslagsområde har målt nedbør siden 1882?
AGs svar: - Så vidt jeg vet er det ingen. Met.no sin
målestasjon ved Oksøy fyr har nedbørmålinger fra 1875,
men dette er utenfor nedslagsområdet, samt at
målinger av nedbør opphørte her i 2004. Åseral og
Mykland (met.no) har målinger fra 1895.
Våre egne målere har kortere målehistorikk.

Spm 4: Hvorfor er ikke disse målestasjonene innlemmet
i Meteorologisk institutts stasjonsnett?
AGs svar: - Se svar på spørsmål 3.

Spm 5: Har du noen kommentar til oppslaget på
«dn.no» i går? Har journalistene misforstått dine
uttalelser?
AGs svar: - Jeg har fått sitatsjekk og godkjent det. Jeg
ser at vårt underlag, produsert internt, skulle med
fordel ha brukt «over større områder på Sørlandet trolig
den tørreste våren på 120 år». Ofte kan nyanser
forsvinne gjennom flere ledd, men det må jeg her ta
ansvar for.

Spm 6: Har du noen kommentar til Vær og Vinds
kommentarartikkel av i går (den er nyeste sak på
www.verogvind.net ). Finnes det feil i mine vurderinger?
AGs svar: - Så vidt vi kan se, presenterer artikkelen
riktige opplysninger når det gjelder målt nedbør. De
årene som det refereres til (1974 og 1938) var
imidlertid våte i juni. Ser man på nedbør over perioden
mars –- juni, så tangerer 2022, ved målestasjon
Mestad, det tørreste året i måleperioden som er 122 år.
Vedlagte figur viser at 2022 har vært nede som det
tørreste året, avhengig av når man setter sluttdato for
vårsesongen.
Områdene lenger vest i nedslagsfeltet til AE har også
vært tørre, men langt fra like ekstreme (se for eksempel
vedlagte figur for Åseral). Mens områdene lenger øst
har vært like ekstreme som Mestad. Se vedlagte figur
for Mykland. Stasjonen ligger vel ikke i nedslagsfeltet,
men nær, og representerer været i Arendals- og
Uldalsvassdraget godt. Ved Mykland er måleserien 127
år lang. Enten vi ser på nedbør fra 1. januar eller 1.
mars og ut juni så, er 2022, sammen med 2010, det
tørreste året i måleserien.

Spm 7: Hvis deres mottatte værprognoser for våren
2022 hadde vært annerledes, ville dere i Agder Energi
da ha produsert så mye vannkraft for eksport til
utlandet som dere har gjort?
AGs svar: - I januar hadde vi prognoser (fra modellene
nevnt over) om våt og mild senvinter (februar og mars)
i vestlige områder, mens realiteten ble at denne
perioden ble tørr og kjølig i vest. Hadde været i februar
og mars blitt som det vi prognoserte med i vest, ville vi
sannsynligvis hatt mer vann til produksjon nå i vestlige
magasiner. Eller om vi da hadde prognoser med at
februar og mars ble tørre og kalde, ville vi sannsynligvis
produsert mindre i vinter.
Men fra siste del av februar så har våre prognoser
indikert tørrere enn normalt i hele nedslagsfeltet vårt,
både øst og vest (våre egne analyser, prognosene på
markedet har varslet normale forhold). Så helt fra
februar har vi produsert med forventning om at været 0
–- 45 dager frem skal bli tørrere enn normalt, mens vi
har forventet normalt vær mer enn 45 dager frem. Det
vanlige er at kraftprodusenter og andre aktører som
benytter værprognoser, forventer normalt vær etter dag
10-15. Med vår forventning om tørt vær 0--45 dager
frem gjennom senvinteren og våren har vi sannsynligvis
spart mer vann i magasinene enn vi ville gjort med
forventning om normalt vær.

- Vær og Vinds kommentar
Nettstedet Vær og Vind takker for rask reaksjon og
fyldige svar. Når det gjelder nedbørmålingene fra
Kristiansand S.-stasjonen Mestad i Oddernes, er det
våren (vårsesongen med de tre månedens mars, april
og mai) Vær og Vind har konsentrert oss om. I år
(2022) ble det målt 115,4 mm (avrundet til 115 mm) og
som utgjør 38 prosent av det normale (den fjerde
internasjonale normalperioden 1991 -- 2020).
Våre oversikter over månedsnedbøren på KLI 39220
MESTAD I ODDERNES viser rekken av de aller tørreeste
vårsesongern siden oppstart i 1900 (avrundet verdier
slik Meteorologisk institutt offentliggjorde dem i sine
årbøker t.o.m. 1979 og i seners års månedsoversikter ut
året 2006 :

¤¤ 92 mm i 1974
¤ 103 mm i 1938
¤ 115 mm i år, altså 2022!
¤ 119 mm i 1944
¤ 124 mm i 1946
¤ 127 mm i 1980
¤ 133 mm 1970
¤ 143 mm i 1961
¤ 150 mm i 1918
¤ 151 mm i 1993
¤ 153 mm i 1956
¤ 158 mm i 1929
¤ 164 mm i 2018
¤ 165 mm i 1936
¤ 167 mm i 1996
¤ 168 mm i 1939 og 2010.
Copyright: Bernt Lie