- Rekordlite is i Nordpolsbassenget etter tidenes varmeste sommer

Nice/Longyearbyen, 28.10.07: Mandag 16. september var det så lite is i Arktis som det aldri tidligere hadde vært. Bare 4,1 mill. kvkm var dekket av is. På to år hadde ismasseoverflaten minket med 1,2 mill. kvkm. Hvorfor?
Av værstatistiker Bernt Lie

Aftenpostens miljø-journalist Ole Mathismoen skriver i et to-siders oppslag i avisens morgennummer torsdag 20.9. i år, side 2 og 3, under titelen "Sot og varme smelter isen" at verden fikk sjokk i slutten av september 2005: Aldri tidligere hadde det vært så lite hav-is rundt Nordpolen.
De to siste årene har imidlertid endret disse forholdene drastisk - eller dramatisk: Satellittfotos tatt den 16. september i år viste at bare 4,1 millioner kvadratkilometer av Polhavet da var dekket av is. På to år hadde det smeltet vekk nesten 1,5 mill. kvkm is-overflate!

Et ekstrem-år
-Det som skjer nå, er dramatisk. Jeg pleier å være forsiktig med å bruke det ordet. Men vi må ta forbehold om at 2007 kan være et ekstrem-år, og at vi kanskje ikke vil oppleve samme nedsmelting i årene fremover, uttalte direktør Pål Prestrud ved CICERO, Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo, til Aftenposten i oppslaget den 20.9. i år.
Prestrud fortsetter sin uttalelse med at det er et faktum at isreduksjonen har vært 20-25 prosent større de siste åtte-ni årene enn de maksimale prognosene i klimamodellene til IPCC.
Dette er altså en uttalelse fra en av Norges mest fokuserte klimaforskere, vel to uker at værdata f.eks. fra norske klimastasjoner i Arktis har vist at sommeren (juni, juli og august til sammen) 2007 har vært historiens varmeste! Og at sommeren 2006 inntil da hadde vært den varmeste, og at sommeren 2005 hadde vært enda varmere enn ded rekordvarme somrene i 2002 og 1998.
Man behøver ikke å lete mye i temperaturdata fra Longyearbyen (Svalbard Lufthavn) før vi får en klar forståelse at de ekstreme temperaturene, sammen med usedvanlig mye klarvær, har nedsmeltet hav-isen i et tempo ingen for bare få år siden hadde kunnet forestille seg!
- Men koblet CICERO-direktør Prestrud dette mot nedsmeltingen av hav-isen i nevnte Aftenposten-oppslag? Eller noe annet presse- eller etermedium? Overhodet ikke!
Og det er nettopp dette forhold som har overrasket meg mest i denne sammenhengen: De mest fokuserte norske klimaforskerne har rett og slett ikke fulgt med i værforholdene omkring Nordpolen det siste året, dvs. egentlig i de siste sommersesongene, og satt disse opp mot avsmeltingen.

Også Schrödingers katt
Den selvsdamme torsdag 20. september i år fokuserte det naturvitenskapelig tv-programmet Schrödingers katt (NRK1) på at Nordpolisen hadde smeltet vekk i løpet av de to siste årene - dvs. fra september 2005 til september 2007 - i et tempo og omfang vi aldri tidligere hadde vært i nærheten av! Schrödingers katts programleder knyttet denne issmeltingen i Nordpolsbassenget til generell stigning av havnivået - også langs norske kyster - og fikk forskningssjef Helge Drange ved Bjerknes-senteret / Nansenstiftelsen ved Universitetet i Bergen med på dette og illustrerte bl.a. hvor høyt vannet ville stige utenfor Bryggen i Bergen fram mot år 2100. På grunn av nedsmeltingen av Nordpolsisen!

Misforståelse
Antakelig må det ha skjedd en misforståelse mellom "katta"s programleder og forskningssjef Drange i resonnementet om "årsak og virkning". Drange har i e-post til meg understreket at nedsmelting av Nordpolsisen slett ikke sørger for at havet generelt, eller langs Norskekysten spesielt, stiger. Drange understreker at årsaken til at havnivået generelt stiger, f.eks. i Oslo beregnet til tre millimeter pr år de seneste årene (det blir ikke 70 cm av det fram til år 2100!) kommer av at temperaturen ikke minst i tropiske farvann stiger og at havvannet dermed utvider seg.

Tilbake til Arktis
- Kan Arktis ha nådd et såkalt "tipping point" - punktet hvor klimaendringene får en selvforsterkende effekt og aksellerer dramatisk på "egen hånd"? spør Aftenposten-journalist Mathismoen CICERO-direktør Prestrud i oppslaget den 20.9.2007.
- Det er umulig å vite. Men det er ikke utenkelig at det er det som er i ferd med å skje. Det vi vet, er at åpne og mørke havområder i Arktis har absorbert enorme mengder varme fra solen i sommer med klarvær i lange perioder. Det påskynder smeltingen og vil bremse gjenfrysningen vinterstid, sier Prestrud til Aftenposten.

Longyearbyen-data
Siden verken Aftenposten, CICERO-direktøren, Bjerknessenter-forskningssjefen eller andre har fokusert på det, skal jeg her og nå på Vær og vind liste opp de seneste sommersesongene (juni, juli og august) og middeltemperaturen uttrykt ved temperaturdata fra Lonyearbyen (Svalbard Lufthavn):

Normal = 4,2 grader
2007 = 6,4 grader (NY REKORD!)
2006 = 6,3 grader (rekord inntil da!)
2005 = 6,2 grader (rekord inntil da!)
2004 = 5,4 grader
2003 = 5,4 grader
2002 = 6,1 grader (rekord inntil da!)
2001 = 5,4 grader
2000 = 4,5 grader
1999 = 4,7 grader
1998 = 6,0 grader (rekord inntil da!)
1997 = 4,2 grader
1996 = 4,3 grader
1995 = 5,0 grader
1994 = 3,9 grader (litt kjøligere enn normalt)
1993 = 5,6 grader (rekord inntil da!
1992 = 4,6 grader
1991 = 4,8 grader
1990 = 5,0 grader.

Ikke siden 1987 har sommeren i Longyearbyen (og vel også andre steder omkring Nordpolen) vært kjøligere enn normalt annet enn sommeren 1994. Vi har dermed opplevd 20 sommerseonger som har vært til dels langt varmere enn normalt!
Etter at værobservasjonene i Longyearbyen ble flyttet fra selve byen og ut til lufthavnen (Svalbard Lufthavn) i oktober 1975, har det bare vært sommersesongene i 1981 (middeltemperatur = 3,6 grader), 1982 (middeltemperatur = 3,3 grader) og 1994 (middeltemperatur = 3,9 grader) som har vært litt mindre varme enn normalt, referert til den internasjonale normalperioden 1961 - 1990.

Vintrene ...
Siden vinteren 1975/76 i Longyearbyen hadde en middeltemperatur på -15,7 grader og dermed var litt kaldere enn normalt (normalen = -15,0 grader), er det bare 12 vintersesonger (desember, januar og februar) som har vært kaldere enn normalt og dermed har kunnet bidra til at is-massivet kunne øke mer "enn normalt". Den kaldeste vinteren i Logyear var i 1988/89 med en middeltemperatur på -20,1 grader (stadig på Svalbard Lufthavn). Seneste vinteren som var kaldere enn normalt, var 2003/04 med en middeltemperatur på -17,9 grader.
Tidenes mildeste vinter var den i 2005/06 med en middeltemperatur på -5,4 grader, dvs. en tremånedersperiode som var praktisk talt ti grader varmere enn normalt! Det blir ikke mye normal tilfrysing av slike temperaturforhold.
- - -
Og for å supplere med flere virkelige rekorder de siste årene - både overfor den vanlig vær-interesserte og kanskje også for ikke helt oppdaterte klimaforskere (?) - kan jeg peke på at
* vinteren 2004/05 var tidenes varmeste med en middeltemperatur akkurat åtte grader over det normale
* februar 2005 var tidenes varmeste i Longyear med en måned som var 9,3 grader varmere enn nornmalt
* mai 2005 med en middeltemperatur på -1,2 var den hittil varmeste og 2,9 grader varmere enn normalt
* juni 2005 var hittil varmeste som var 3,5 grader varmere enn normalt
* sommeren 2005 som var to grader varmere enn normalt og den inntil da varmeste
* desember 2005 ble den varmeste på 21 år og 9,6 grader varmere enn normalt
* året 2005 det varmeste med en årsmiddeltemperatur på -3,0 grader og dermed 3,6 grader varmere enn normalt
* januar 2006 tidenes varmeste og som var 12,6 grader varmere enn normalt
* vinteren 2005/06 hittil varmeste med en middeltemperatur 9,6 grader varmere enn normalt
* april 2006 tidenes varmeste og som var 12,2 grader varmere enn normalt
* mai 2006 tidenes varmeste og som var fem grader varmere enn normalt
* juni 2006 enda litt varmere enn året før
* året 2006 som var tidenes varmeste med en årsmiddeltemperatur på -1,7 grader (normalen er -6,6)
* mars 2007 tidenes varmeste som var ni grader varmere enn normalt, og endelig
* juni i år som var 3,1 grader varmere enn normalt
* sommeren som med en middeltemperatur på 6,4 grader var enda litt varmere enn både i 2006 og 2005.

La det avslutn ingsvis være nevnt at september i Longyearbyen ble 7,6 grader varmere enn normalt (middeltemperatur = 2,1, mot normalt -5,5 grader). Hittil i oktober har jeg beregnet middeltemperaturen til å være -2,6 grader. Normalen for hele oktober er -10,3 grader, så de to første høstmånedene har ikke bidratt noe særlig til gjenfrysing av havområdene omkring Nordpolen.