KAKELINNA: - To markerte temperaturhopp i desember, og så julaften ...

21.12.08: Ulike leksika definerer kakelinne, eller kakelinna, som folkelig betegnelse på mildværsperiode omkring midten av desember. Da foregår julebakingen, og folketroen ville ofte ha det til at mildværet skyldtes varmen fra alle bakerovnene ...

Innen den store julaften opprinner, har det vanligvis vært en eller to markerte mildværsperioder i løpet av desember. Sett over et middels langt perspektiv som snautt 38 år - som vi har gjort det for Dønski i vestre Bærum - forekommer det en stigning på nøyaktig en grad fra den 1. til 4. desember og så en ny topp den 6., inntil temperaturen faller noe ujevnt til den 12. Så forekommer et mindre hopp til den 15., før temperaturene synker til den 20. Fra denne dagen og til julaften er det en stigning på mer enn to grader, og så faller temperaturene ut gjennom julen og romjulen til den på nyttårsaften er mer enn tre grader under nivået på julaften.
Dette er altså beregnede gjennomsnitt for en periode som er lengre enn en normalperiode = 30 år, med fast ramme 1961 - 1990 og den neste 1991 - 2020).

Dønski ut gjennom desember
For perioden 1970 - 2007 har vi beregnet 38-årsmidler for døgnmiddeltemperaturen hver dag i desember:

Den 1. = -1,7 grader
Den 2. = -1,6 grader
Den 3. = -1,0 grader
Den 4. = -0,7 grader
Den 5. = -1,0 grader
Den 6. = -0,6 grader
Den 7. = -2,0 grader
Den 8. = -2,1 grader
Den 9. = -2,6 grader
Den 10. = -2,0 grader
Den 11. = -2,9 grader
Den 12. = -3,5 grader
Den 13. = -3,3 grader
Den 14. = -3,2 grader
Den 15. = -2,8 grader
Den 16. = -3,4 grader
Den 17. = -4,0 grader
Den 18. = -3,8 grader
Den 19. = -4,4 grader
Den 20. = -4,7 grader
Den 21. = -4,4 grader
Den 22. = -4,3 grader
Den 23. = -3,8 grader (dette er lille julaften!)
Den 24. = -2,6 grader (dette er julaften!)
Den 25. = -2,8 grader
Den 26. = -3,6 grader
Den 27. = -3,9 grader
Den 28. = -4,3 grader
Den 29. = -4,3 grader
Den 30. = -4,6 grader
Den 31. = -5,7 grader (dette er nyttårsaften!).

På Blindern de siste 70 årene
Statsmeteorolog John Smits ved Værvarslingsavdeligen på Meteorologisk institutt har lagt døgnmiddeltemperaturene i november, desember og januar gjennom 70 år (1937 - 2006) - tilsvarende lengden på TO NORMALperioder pluss ti år under lupen. Grafen med 70-årsgjennomsnittet for døgnmiddeltemperaturene på Blindern i november - januar, lagt ut i forgårs (den 19. desember) på "met.no", viser at temperaturen forbigående stiger en eller flere ganger i løpet av den siste måneden før jul.
- Og hva ser vi? Jo, flere kalelinner fra slutten av november og utover mot jul. Spesielt interessant er det at temperaturen julaften er cirka en grad høyere enn både lille julaften og første juledag, skriver Smits, og fortsetter:
- Men altså, mildværene har nok ikke noe verken med kakebaking eller ribbesteiking å gjøre. Det er nok heller slik at november, desember og noen ganger litt av januar innebærer en overgangsperiode der atmosfæren forsøker å stille seg om fra høst- til vintermodus. Dette innebærer en del kamper mellom mild luft fra sørvest og kald luft som dannes over kontinentene og Arktis. Den kalde lufta skal på sikt, slik klimaet i det minste har vært til nå, dominere utover vinteren. Men i en overgangsperiode vil mild luft, hjulpet av kraftige lavtrykk, kunne drive vekk den kalde luften for en periode. Og det er disse periodene som utgjør kakelinna - eller kanskje riktigere kakelinnene, skriver John Smits.

- Alltid kaldt på nyttårsaften?
En annen myte vi får bekreftet, er den følelsen mange har av at det alltid er så kaldt på nyttårsaften.
- Og det stemmer jo i hvert fall i Oslo, for nyttårsaften er den kaldeste dagen i desember og omkring 2,5 grader kaldere enn julaften. Så det er altså ikke bare det at man står ute i tynne klær og hutrer for å se fyrverkeri, som gir den kalde nyttårsopplevelsen. Etter nyttår flater temperaturen ut, og i løpet av annen uke i januar kommer det gjerne mildere vær igjen, skriver statsmeteorolog John Smits.

Nyttårsaften på Dønski
Normal 1961 - 1990: -4,8 grader
Snitt 1970 - 2007: -5,7 grader
Hutrende i 2002: -17,2 grader
Hutrende i 2001: -16,1 grader
Hutrende i 2000: -13,5 grader
Frysende i 1999: -11,3 grader
Frysende i 1996: -10,1 grader
Frysende i 1995: -10,8 grader
Hutrende i 1986: -14,6 grader
Frys-i-hjel i 1985: -22,9 grader
Frys-i-hjel i 1978: -20,4 grader
Kaldt i 1970: -9,0 grader.
- - -
Svettet bort i 1972: 3,5 grader
Mildt i fjor (2007): 0,5 grader.
For å være vitenskapelig korrekt, når det gjelder midnatt og fyrverkeri, skulle vi heller ha tatt ut minimumstemperaturen natt til nyttårsdag!
Copyright: Bernt Lie