17. MAIVÆR: - Meteorologisk institutt bruker døgnmiddeltemperatur for å vise hvor varmt eller kaldt det har vært på nasjonaldagen

Bærum, 17.05.12: Vær og vind beklager at vi nok en gang er sterkt uenig med Meteorologisk institutt når det gjelder å karakterisere varme og kalde nasjonaldager. Både i Aftenposten og Budstikka (Asker og Bærum) har instituttet i år brukt døgnmidlet.


__________________________________

Av værstatistiker Bernt Lie
__________________________________

- Frem med paraplyer, regntøy og ullundertøy på Østlandet 17. mai. Det kommer til å bøtte ned, og det blir kaldt - rundt 13 grader i hovedstaden, kan Aftenposten fastslå på sin nyhetsside 7 i gårsdagens (onsdagens avis).
Avisen har samtidig fått "Klimatjenesten, Meteorologisk institutt" til å hente fram varmeste og kaldeste på 17. mai i Oslo, Kristiansand S., Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
For hovedstadens vedkommende er oppført 20,5 grader i 1980 og 4,2 grader i 2008.
For oss som jobber med statistikk og sitter midt oppi det hele, trakk vi umiddelbart ikke kjensel på 20,5 grader for den 17.5.1980 hvor vi har bokført en maksimumstemperatur på 25,7 grader - og dermed høysommervarme - på denne nasjonaldagen vår for 32 år siden.

- Det varmeste er ikke maks’en!
Ved nærmere gransking viser det seg at nevnte 20,5 grader er DØGNMIDDELTEMPERATUREN, på samme måte som vi den 17.5.2008 finner 4,2 grader. Nettopp nasjonaldagen for fire år siden var meget kald i hovedstaden; det året var maksimumstemperaturen 7,8 grader.
NORMAL døgnmiddeltemperatur for datoen den 17. mai på Oslo-Blindern er ikke oppgitt; i de to faktaboksene i Aftenposten står det "Varmeste 17. mai" og "Kaldeste 17. mai". Da kan Vær og vind ile til med den normale døgnmiddeltemperaturen på nasjonaldagen på Oslo-Blindern: Den er 11,1 grader.

- Mooot norrrmalt den 17. mai
Og vi kan supplere med flere normaler: Morgentemperaturen kl. 08.00 sommertid på nasjonaldagen er 9,0 grader, kl. 14.00 skal det være 13,8 grader og kl. 20.00 på kvelden 13,4 grader. Normal maksimum er 16,1, mens normal minimumstemperatur er 6,8 grader.

- Barnetog og prosesjoner
Det mest korrekte for å karakterisere både varme og kalde, nydelige som regnvåte nasjonaldager må være å sikte mot været midt på dagen, for eksempel kl. 14.00 sommertid (13.00 de årene da det ikke var sommertid i Norge). Vi er imidlertid av den oppfatning at det er dagens MAKSIMUMstemperatur (kl. 08.00 - 20.00) som er det beste kriteriet for å melde om de varmeste og kaldeste nasjonaldagene og vår egen feiring og markering av dagen.

- Den 17.5.1980
Over store deler av Sør-Norge ser det ut til at det er nasjonaldagen i 1980 som har vært tidenes varmeste, mens det lokalt på Østlandet var enda varmere i 1960. Norgesrekorden på den 17. mai har Melsomvik-Melsom ved Tønsberg med 28,6 grader, altså fra den 17.5.1960.
Ved de seks byene som Aftenposten har listet opp høyeste døgnmiddeltemperatur har Vær og vind de respektive maksimumstemperaturer:

* Oslo: 25,7 grader Oslo-Blindern i 1980
* Kristiansand S: 27,0 grader Kr.sand-Eg 1947
* Stavanger: 24,1 grader Stavanger-Sola 1980
* Bergen: 23,6 grader Bergen-Florida 1980
* Trondheim: 24,5 grader Trondheim II 1932
* Tromsø: 21,5 grader Tromsø-Langnes 2010.

- Nedbøren den 17. mai
Her er det Budstikka (tidligere Asker og Bærums Budstikke) som har rekapitulert 17. mai-været de siste 20 årene og fått hjelp av statsmeteorolog Matilda Hallerstig ved Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt. Også Hallerstig har benyttet døgnmiddeltemperaturene; med en oversikt for Asker (værdatra fra Asker-Sem) og en tilsvarende for Bærum.
I tillegg er det satt opp en kolonne for nedbør, uten at det er opplyst annet enn at "nedbør viser antall millimeter".
I og med at Vær og vind gjenkjenner våre egne data her fra 19480 DØNSKI til og med 2003, ser vi at NEDBØREN er samlet nedbør i løpet av natten til den 17. mai og så hva de 12 timene på dagtid på nasjonaldagen har gitt, med andre ord døgnnedbøren i det uoffisielle nedbørdøgnet.
Det er da Vær og vind i all ærbødighet lurer på hva nattenedbøren har å gjøre når været på nasjonaldagen skal beskrives rent historisk. Hvem bryr seg vel om det har regnet fram til kl. 08.00 om morgenen, når sola eventuelt titter fram mellom regnbygene som måtte dukke opp og dusje oss fram til åtte på kvelden? Det må vel være nedbøren mellom 08.00 og 20.00 som har noe å si for hvordan nasjonaldagen har vært feiret! Eventuelt hvor våte eller gjennomvåte vi ble.

- Skydekke
Interessant nok har Budstikka fått Klimadivisjonen til å utarbeide en kolonne for skydekke.
Da er det samlet skydekke ved de tre hovedobservasjonene 08.00, 14.00 og 20.00 som er oppgitt med en middelverdi uten at dette er forklart i en tabellunderskrift - og uten at det fremgår hvilke år (ingen data for Bærum etter 2003) da nasjonaldagen var helt overskyet, var en penværsdag eller endog en klarværsdag.

- Daglig vær eller akademisk vær?
Det er da at Vær og vind lurer på om det daglige været for folk flest er noe helt annet enn det akademiske været for fagmeteorologene.
Men vi gleder oss over oversikten i Budstikka som viser at nasjonaldagene i Bærum både i 1998 og 2002 var rene klarværsdager og at det i 2003 var en penværsdag. Etter dette foreligger det ikke offisielt noe vær for Bærum som man kan finne i statistikkene.
Vær og vind har dem i vår varetekt. Vi har i snart ni år ønsket å dele dem med Meteorologisk institutt…