Proweb Logg inn:
Brukernavn: 
Passord:

Samarbeids- partnere:

 

 







"FLYSTRIPER": - Blir de værende under himmelen, kan det bety værskifte, mener "yr.no"-meteorolog


Mandal-Eigebrekk, 24.06.12: I dagens nye værsak på "yr.no" svarer statsmeteorolog Anne Solveig Andersen på hva kondensstriper etter fly egentlig er og hvordan de dannes. Vær og vind er imidlertid sterkt uenig i hvorfor de dannes og at de betyr værskifte.

___________________________

Av værstatistiker Bernt Lie
___________________________

- Hvorfor kan man den ene dagen se at fly i stor høyde danner kondensstriper, mens neste dag har fly i cirka samme høyde ingen kondensstriper? spør Ingve, og det er yr.no-meteorolog Anne Solveig Andersen som svarer.

- Hva er konsensstriper?
- Kondensstriper kommer av at det varme utslippet fra flyet avkjøles i den kalde lufta høyt oppe i flynivå. Dannelse av kondensstriper og hvor lenge de varer, er avhengig av luftas fuktighet i det området og den høyden flyet er, forklarer statsmeteorolog Andersen.

- Vanndamp må "vokse" på en kjerne
For å danne skyer må det være tilstrekkelig med fuktighet, og det må være en kondensasjonskjerne som vanndampen kan "vokse" på. Kondensasjonskjerner kan for eksempel være ørsmå støvpartikler, røyk- eller saltpartikler. Utslipp fra flyet er varmt og inneholder fuktighet og små partiker som kan opptre som kondensasjonsstriper, får vi vite.

- Derfor dannes det skyer
Ved flyets høyde er temperaturen lav, og kald luft kan holde på mindre fuktighet enn varm luft; derfor oppstår det skyer - dvs. kondensstriper. Millioner av ørsmå vanndråper og/eller iskrystaller utgjør kondensstripene. Det meste av innholdet i disse skyene kommer fra vann i den omkringliggende luften, heter det.

- Værskifte på gang
- På tørre dager forsvinner flystripene veldig fort. Mens andre dager blir de liggende lenge etter at flyet har passert og sprer seg gjerne utover. Kondensstriper som var lenge, er et tegn på at det er mye fuktighet i atmosfæren. Dette kan være et varsel om værskifte, og at en front og nedbør kan være på vei, uttaler statsmeteorolog Anne Solveig Andersen.

- Flyhøyde
Over norsk territorium varierer flyhøyden, eller cruising level som det heter på fagspråket, etter som det er norsk innenriks eller nordiske, internordiske eller lange internasjonale flygninger (flighter) som krysser under himmelvelvingen over oss. Det kan være snakk om bare 23.000 fots høyde (6.992 meters høyde), eller 33.000 fots høyde (10.032 meters høyde) og endog opptil 43.000 fot (13.072 meters høyde) for å gi noen eksempler.
Opptil et visst høydenivå i atmosfæren blir det stadig kaldere, og Vær og vinds erfaring med flyginger både over norsk land, ute over Europa eller til Det fjerne østen og Australia er det temperaturen utenfor flykroppen som er helt avgjørende. Observasjonene fra moderne passasjerfly som er utstyrt med tv-skjerm i seteryggen foran, kan fortelle deg hva temperaturen utenfor flyet til enhver tid er (i tilleg til posisjon, hastighet m.m.).
Både over norsk territorium og ellers i verden ser det ut til at det ligger et skille ved 40 kuldegrader for når det er kaldt nok (stor nok høy relativ fuktighet) til at det dannes kondensstriper.
Vår erfaring gjennom et langt liv er at det er åpenbart at det ved minus 50 grader (omtrent som den abslutte norgesrekorden i kulde her nede ved bakken) alltid dannes kondensstriper.
Den laveste temperaturen som Vær og vind har sett, er fra tropiske forhold underveis mellom Singapore og australske lufthavner som i Perth, Melbourne og Sydney. Da mener vi at 78 grader minus er det kaldeste vi har sett på tv-skjermen i stolryggen for oss.

- "Ødelegger statistikken"
Her nede på Sørlandet, over Vær og vinds sommerbase på Eigebrekk lengst sørøst i Mandal kommune, er det mange faste fly-leder (cruising routes). På varme og fine - og ofte ellers skyfrie - sommerdager er det irriterende at de eneste skyene som forekommer, er restene av kondensstriper etter kryssende passajerfly. Av og til kan det bli både to og tre åttedels skydekke (engelsk = 2 or 3 octas) ved en, to eller alle de tre daglige hovedobservasjonene ved 41010 MANDAL-EIGEBREKK, alt etter som de brer seg ut til sidene på grunn av sterk vind i disse høye høydenivåene.

- Sterkt uenig
Vær og vind tillater oss å være sterkt uenig i statsmeteorologens påpekning at kondensstriper kan varsle væromlegning. Det er i hvert fall ikke vår erfaring etter 44 år værobservasjoner hvor vi har en sørøst-nordvestgående og en nordøst-sørvestgående flyled omtrent rett over hodet på oss. Vi har opplevd både tre og fire dager på rad med mønstre av kondensstriper før det har blitt en omlegning av værtypen i retning av nedbør.


Tilbake

Nyheter

VINTERHALVÅRETS FØRSTE SNØFALL I OSLOOMRÅDET: - Kom akkurat to uker senere enn normalt

Bærum, 20.10.21: I går morges våknet også lavlandet
på Østlandet til vinterhalvårets første snøfall. Er det
tidlig eller sent til å være på datoen den 19. oktober?
@Meteorologene twitret om dette.
Og i morges var snøen forsvunnet i lavlandet!



Les mer


NORDISK SOMMERVARME IGJEN I MØRE OG ROMSDAL: - Sunndalsøra nådde 22,9 grader lørdag

Mandal-Eigebrekk, 09.10.21: Den siste sommerrappporten
fra Vær og Vinds sommerbase kommer nå kveld, fordi sju
av Meteorologisk institutts klimastasjoner i Møre og
Romsdal hadde nordisk sommervarme i dag, lørdag. Lokal
fønvind sørget for slikt!

Les mer


REKORDVÅT START PÅ OKTOBER: - Øysteinnatten på Lifjell i Midt-Telemark har allerede fått 87,1 pst av HELE OKTOBERNORMALEN der

Mandal-Eigebrekk, 05.10.21: Store deler av Øst- og
Sørlandet har fått en meget, meget våt start på årets
oktober. Med fen offisielle nedbørdøgn "i boks" har Lifjell-
Øysteinnatten (1102 m.o.h.) fått 189,1 mm nedbør.
Oktober-normalen der er 217 mm.

Les mer


Nyhetsarkiv

Bernt Lie, Rudsveien 22H, 1346 Gjettum
E-post: bernt.lie38@gmail.com
Site powered by WebOfficeOne ©