Samarbeids- partnere:





|
REKORDSTATISTIKK: - Da indre Sør-Troms og Ofoten ble rammet av ekstremregn, sammenligner StormGeo-meteorolog dette med rekordsnøfall!
Mandal-Eigebrekk, 17.07.12: I et større oppslag på StormGeos nettsider i går presenterte prosjektleder Ronald Toppe en større sak der en av meteorologene, Mariann Aabrekk, forklarer årsaken til den voldsomme flommen i flere dalfører i indre Troms...
I går ettermiddag, mandag, gjorde TV2-værets prosjektleder Ronald Toppe en oppsummering av årsak og virkning av ekstremregnet før helgen i indre Ofoten og Sør-Troms. Det er StormGeo-meteorolog Mariann Aabrekk som forklarer "saken" på storm.no. Et sentralt punkt er hvorfor ikke NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) varslet fylkesmann, ordfører, sivilforsvar og andre nøkkelfunksjoner om det forestående ekstremværet.
- Ny rekord Under et eget avsnitt i oppslaget "- Derfor bommet meteorologene på flommen", under mellomtittelen "Ny rekord", forklarer StormGeo-meteorolog Aabrekk at Bardufoss får normalt 652 millimeter nedbør i året. De 60,6 millimeterne som plasket ned i helgen, var altså nesten ti prosent av årsnedbøren. - Og mer enn de 57 millimeterne som vanligvis kommer i løpet av hele juli, forteller Aabrekk, heter på nettsidene til storm.no.
- Clouet Så kommer clouet i saken: - Regnværet var ny nedbørrekord for Bardufoss, den gamle døgnrekorden var fra 13. februar 1968, med 53,6 millimeter. - Jaha, og hva så, spør du kanskje? Vær og vind stilte seg det samme spørsmålet. Fra et langt liv i statistikkens tjeneste vet vi at vi med hensyn til værhold skal man ikke blande måneder sammen. Katastrofeflommen både i Kirkesdalen, Målselvdalen og Bardudalen - alle innen Målselv kommune i indre Troms - var forårsaket av regn. Ekstremregn! I fellesferiemåneden juli. Hovedsakelig i få ettermiddagstimer fredag den 13.! Den nevnte rekordnedbøren fra februar 1968 var sludd og snø og utgjorde - riktig nok i smeltet tilstand - 53,6 mm nedbør. De samme 53,6 mm nedbør fra den 13.2.1968 sørget for at snødybden på flatmark økte fra 68 cm til 94 cm! - Sa du flom i februar i temperaturer mellom minus 3,3 grader (maksimum) og minus 9,0 grader (minimum)? Vær og vind sier ikke mer, men ønsker meteorolog Aabrekk lykke til i sine statistiske tilbakeblikk ved neste korsvei.
- Hundreårs gjentakelsestid I tillegg til de 60,6 mm nedbør på Bardufoss som Vær og vind raporterte om allerede lørdag formiddag, kan vi opplyse at nedbørstasjonen Bones i Bardu fikk 59,0 mm i det samme døgnet. Det har, ifølge førstekonsulent Stein Kristiansen ved Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt, en gjentakelsestid på 91 år, og de 60,6 mm på Bardufoss lenger nord i samme dalføre har en gjentakelsestid på ca hundre år. Så vet vi det, også ... Copyright: Bernt Lie
Tilbake
|
 Nyheter
TIENDE HØYESTE JANUAR-MÅLING I FORGÅRS: - Marstein Jernbanestasjon ved Åndalsnes nådde 17,0*C på onsdag
Bærum, 27.01.23: En aldri så liten værnyhet har unngått all medieoppmerksomhet: Under onsdagens varmluftsfremstøt i Midt-Norge nådde høyeste maks.temp. 17,0 grader. Det kvalifiserte til en tiendeplass på Vær og Vinds TI-PÅ-TOPP-liste for januar!
Les mer |
06.9.2003: - Novembervarmerekorden ble offentliggjort som første nyhet i NRK-Dagsrevyen av Vær og vinds ansvarlige
CY-Pafos, 06.09.22: Idag er det på en time nær nitten år siden den nye og stadig gjeldende norgesrekorden i novembervarme ble presentert som toppslag på NRK- Dagsrevyen kl. 19.00 av undertegnede og ikke statsmeteorologen kveldens tv-værmelder...
Les mer |
OM HISTORIELØSE VÆRVARSLINGSMETEOROLOGER: - Har de helt glemt de store september-rekordene?
Mandal-Eigebrekk, 04.09.22: I ettermiddagens sending på NRK P1, Søndagsliv, uttrykte statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe stor entusiasme over at det nok en dag over i høstmåneden september er temperaturer opp på 20-tallet på de varmeste stedene...
Les mer |
Nyhetsarkiv
|