Samarbeids- partnere:





|
LYSENDE NATTSKYER: - Flott syn på nordhimmelen i natt da den var på sitt mørkeste
Mandal-Eigebrekk, 30.06.13: Lørdagsnatten er kanskje folk flest lenger oppe enn ellers i uken, før de "tar kvelden". Så også Vær og vind. Omkring kl. 02.00 kunne det flotte fenomenet skues på nordhimmelen - for andre gang i dette sommerhalvåret.
Fenomenet lysende nattskyer kjennetegnes ved at de danner trådmønstre eller smale flak av lysende skyer. De opptrer eller kan som oftest beskues når sommernatten er på sitt mørkeste - som et praktfullt skue på nordhimmelen. Der hvor det i natt var rimelig skyfritt for de mer tradisjonelle skytypene - slik som her lengst sør på Sørlandet - skilte de seg klart ut fra andre og langt mer lavereliggende skytyper.
- Over cruising level De lysende nattskyene dannes i og opptrer vesentlig høyere opp i atmosfæren enn for eksempel den internasjonale flytrafikken. På lange internasjonale flighter kan crusing level (marsjhøyde) ligge på opp til 43.000 fot (13.072 meter).
- I 80.000 meters høyde Meteorologileksikonet på "yr.no" beskrives lysende nattskyer som at de danner nær mesopausen i ca 80 kilometers høyde, det vil si langt høyere enn alle andre skyer som er basert på fuktighet. På grunn av ekstremt lave temperaturer i denne delen av atmosfæren, ned til minus 120 grader, dannes det lett ispartikler på støv (aerosoler) som måtte befinne seg der. Isen stammer antakelig fra vanndamp som igjen er dannet av metangassutslipp fra Jorden. Man er fortsatt ikke helt sikre på hva slags partikler som gir opphav til disse. Det kan være partikler fra verdensrommet og fra Jorden. Mangel på tidligere observasjoner kan tyde på at vulkanutbrudd eller den generelle luftforurensningen etter den industrielle revolusjon for snart to hundre år siden er opphavet til støvpartiklene.
- Forekomst - I Norge kan de lysende nattskyene observeres om sommeren etter hvert som nettene blir mørkere, fra siste halvdel av juli i Sør- Norge. De lyses opp nedenfra, og solen må være mellom seks og 16 grader under horisonten, skriver Meteorologileksikonet på yr.no. Denne tidfastsettelsen tar Vær og vind med en stor klype salt - vi har i årenes løp observert observert lysende nattskyer og fotografert dem fra sist i mai til sist i september.
- Legger ut bilder Danmarks Meteorologiske Institutt (DMI) legger jevnlig ut fotos som instituttets egne folk eller vanlige fotoamatører har sendt inn. I skrivende stund har ikke DMI lagt ut ferske bilder fra nattens meteorologiske opplevelse. Første kjente observasjon av lysende nattskyer ble gjort i 1885, dvs. et par år etter det kraftigste vulkanutbruddet i moderne tid da Krakatauvulkanen i Sundastredet bokstavelig talt eksploderte i 1883. Copyright: Bernt Lie
Tilbake
|
 Nyheter
FEBRUARNEDBØREN I LOFOTEN: - Ny norgesrekord for ett døgns nedbør i februar på Kvitfossen i Vågan = 221,9 mm!
Bærum, 02.03.23: Klimatologisk månedsoversikt fra Meteorologisk institutt viser bl.a. at den nye norgesrekorden for ett døgns nedbør i februar økte til 221,9 mm på Kvitfossen i Vågan øst i Lofoten den 9.2. Tidligere norgesrekord var på 188,3 mm.
Les mer |
FØNVINDEN ØSTAFJELLS FREDAG KVELD I SIGDAL: - Tidenes nest største temperaturstigning på en klokketime
Bærum, 13.02.23: Vær og vind må gjøre en liten justering på en tidels grad i den temperaturstigningen vi skrev om i forgårs på klimastasjonen Sigdal-Nedre Eggedal. Den var på 18,6 grader og ikke 18,5. Det ble en 2.-plass og ikke ny norgesrekord!
Les mer |
FØNVIND ØSTAFJELLS: - Fredag kveld steg temperaturen på Sigdal-Nedre Eggedal med hele 18,5 grader på EN time!
Bærum, 11.02.23: Her i Vestre Bærum ble vi bråvekket et par minutter før to i natt av kraftig vind som hylte rundt hushjørnet. Da steg temperaturen -- som følge av den kraftige fønvinden -- på fem kvarter fra minus 3,9 grader til åtte plussgrader!
Les mer |
Nyhetsarkiv
|