LANDSTEMPERATUREN II: - Klimaforsker Gangstø, som ble satt i fokus i går, svarer Vær og vind

Mandal-Eigebrekk, 19.07.13: Ett døgn etter at Vær og vind utfordret klimaforsker Reidun Gangstø i særdeleshet og andre statsmeteorologer i alminnelighet for deres bruk av LANDSTEMPERATURER, mottok vi svar fra Gangstø. Vi gjengir nedenfor hennes svar.

- Journalisten var i dette tilfellet ute etter landsverdiar. Men du har sjølvsagt rett i at viss ein tar gjennomsnittet av eit datasett som dekkjer heile Norge, vil ikkje verdien nødvendigvis bli lik enkelt-observasjonar som har vore gjort rundtom i det langstrakte landet vårt. Slik vil det jo vera, uansett om ein brukar eit gridda datasett eller gjennomsnittet av alle stasjonane (problemet med det siste er at det f.eks. ikkje tar omsyn til at det finst område med større tettleik av stasjonar enn andre, så det vil gje eit skeivt resultat), forklarer klimaforsker Reidun Gangstø i en e-post til Vær og vind i dag.
- Griddinga er utført av personar hos oss med høg statistisk kompetanse, og den gjev robuste resultat. Og når ein ser på klimautviklinga og langtidstrender, er slike landsverdiar spesielt nyttige, skriver klimaforskeren videre.

- Som leser
- For ein Dagbladet-lesar derimot er eg heilt einig med deg i at det ville vore meir interessant med regionale verdiar eller verdiar for dei største byane. Derfor sendte eg også dei regionale verdiane til journalisten, der eg forklarte forskjellane ein får f.eks. i sør og nord. Dessverre kom ikkje dette på trykk, anna enn i eit sitat i byrjinga av artikkelen om at der er store regionale forskjellar. Hovuddelen av oppslaget var via til det flotte veret som var varsla for dei neste dagane, skriver forsker Reidun Gangstø ved Klimatjenesteavdelingen ved Meteorologisk institutt til slutt i dagens e-postsvar til oss.

- Vårt etterord
Vær og vind forstår meget vel at en alminnelig journalist, i denne spesielle saken Dagbladet-journalist Pernille Storholm Skaret, spør etter LANDSTEMPERATUREN, og ikke noe mer spesifikt, for å karakterisere temperaturforholdene i delene av landet vårt som osloavisen Dagbladet dekker.
Det er utelukkende LANDSTEMPERATUREN og LANDSNEDBØREN som for eksempel Klimatologisk månedsoversikt fra Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt beskriver og omtaler og oppgir tallmessige verdier for i sin tekstomtale.

- Juni 2013: Den 17. varmeste
La oss et øyeblikk dvele ved juni-oversikten som forteller at LANDSTEMPERATUREN (månedstemperaturen for hele landet) lå 1,0 grad over normalen, og måneden ble den 17. varmeste som er registrert. Sammenlignet med normalen ble Nord-Norge den tredje varmeste regionen ...
Vær og vind kutter av brødteksten her.
Her er det referert til det griddete datasettet for temperaturer i hele landet fra og med 1900.
Gjennom de 112 årene som dette griddete datasettet omfatter, kom altså årets juni inn som den 17. varmeste. Med en normalfordeling av disse 112 årene kan vi tenke oss at 56 juni-måneder har vært varme og like mange kalde. Da er det meget interessant å oppdage av det omfattende tabellsettet i Klimatologisk månedsoversikt for juni at måneden var 0,7 grader KALDERE enn normalt på Tryvannshøgda og på Blindern 0,2*C KALDERE enn normalt.
Beveger vi oss til to kommuner vest og sørøst for Oslo, finner vi at juni i Asker var 0,6 grader KALDERE enn normalt og i Ås 0,5 grader KALDERE enn normalt.
Mao.: I hovedstadsområdet - den mest folkerike delen av det lange landet vårt - var altså juni noe kjøligere enn normalt. Dette faktum er dermed på full kollisjonskurs med at måneden på landsbasis ble den 17. varmeste siden år 1900!
- - -
Vær og vind kjenner ikke til den statistikkfaglige bakgrunnen til de tre medarbeiderne på Meteorologisk institutt, med Inger Hanssen-Bauer i spissen, som utarbeidet rapporten eller håndboken med disse griddete temperaturene og nedbørene.
Copyright: Bernt Lie