Samarbeids- partnere:





|
FÅ VÆROBSERVASJONER GIR DÅRLIGERE VARSLER: - I den norske sommernatten kartlegges været bare tolv steder kl. 02.00
Mandal-Eigebrekk, 14.07.17: Ved den internasjonale nattobservasjonen kl. 00.00 UTC, er det bare 12 steder i det lange landet vårt at det er en værobservatør fysisk på plass som vurderer selve været, inklusive alle skyformer og skyhøyden.
________________________
Værkommentar: Bernt Lie ________________________
Aldri er nordmenn flest mer opptatt av vær og værvarslene enn om sommeren, enten det gjelder dem som er på ferie eller dem som må holde hjulene i gang. Vær og vind vil tro at de vakthavende meteorologene ved Meteorologisk institutts værsentraler på Blindern i Oslo, Florida i Bergen, eller på Vervarslinga i Tromsø gjerne skulle hatt flere fysiske værobservatører ute ved nattobservasjonen kl. 02.00 norsk sommertid. Som for eksempel i natt, natten til fredag 14. juli – midtsommerdagen.
- 100 slags vær Også i natt var det bare 12 av de mange hundre observasjonsstedene der en værobservatør utførte de såkalte visuelle observasjonene – vurderte selve været i observasjonsøyeblikket karakterisert i tallkode med hundre forskjellige slags vær (kodetallene 00 – 99), været og eventuell nedbør de siste seks timene (i kodegruppene 0 – 9), estimert synsvidden og vurdert skydekket både som skytyper i de tre høydenivåene lave skyer (CL), mellomhøye skyer (CM) og høye skyer (CH). Tolv observasjonssteder i et land som i utstrekning (rett linje) omfatter innpå to tusen kilometer, eller der du kan dreie hele landet omkring landets sørligste punkt og så komme til et sted i Sør-Italia. Nedover det europeiske kontinentet som dermed «dekkes» av det lange landet vårt, finnes det en rekke nasjonale værsentraler. Mens vi altså i meteorologiens foregangsland bare har visuelle observasjoner fra 12 – tolv – steder midt på natten, fordelt på sju av landets 19 fylker. Stedene er:
# Gardermoen (Akershus) # Fagernes (Oppland) # Nelaug-Jernbanestasjonen (Aust-Agder) # Trondheim-Voll (Sør-Trøndelag) # Hjartåsen Jernbanestasjon i Rana (Nordland) # Myken i Rødøy (Nordland) # Bodø-Lufthavnen (Nordland) # Sortland i Vesterålen Nordland) # Tromsø-Vervarsinga (Troms) # Sørkjosen Lufthavn i Nordreisa (Troms) # Kautkeino I (Finnmark) # Vardø Radio (Finnmark).
Hele det sørlige Norge dekkes av fire observasjonssteder mens Nord-Norge dekkes av åtte.
- Blir varslene gode nok? Er det da noe rart i at værvarslene som utarbeides i sene nattetimer og tidlige morgentimer blir mangelfulle i den betydning at treffsikkerheten er vesentlig redusert? Fra radarplott eller satellittovervåking kan verken statsmeteorologene ved Meteorologisk institutt i Oslo, Bergen eller Tromsø, meteorologene ved StormGeo i Bergen, eller vi vanlige og spesielt værinteresserte «klimaspesialister» se hva slags skyer som befinner seg over oss eller i «rimelig avstand» fra oss. Vi kan heller ikke se hva slags nedbør som kommer. Spesielt er nedbørtypene vanskelig å «gjette» seg til når temperaturene er omkring null grader! Det kan være spesielle utfordringer når for eksempel påsken kommer sent, eller en sommerdag da det er svært små forskjeller på lufttrykket i L’ene for lavtrykk og H’ene for høytrykk.
- Situasjonen i natt På nettportalen «yr.no» kan hvem som helst hente opp værkartet (selve analysen) av værsituasjonen på Europakartet som har nordgrense nord for Svalbard- arkipelet og sør til omtrent midt i Biskayabukten i Frankrike, vestgrense ved Øst-Grønland og Island, og østgrense Novaja Semlja og Kvitsjøen og De baltiske statene. Vær og vind har hentet opp 00.00-UTC-kartet (02.00 europeisk sommertid) og finner tre lavtrykksområder: Ett med sentrum øst for Svalbard på under 1000 hPa (hectoPascal), et annet over Norrbotten i Sverige på under 1005 hPa, og et tredje øst for Island på under 1010 hPa. Over Sentral-Europa ligger et svakt høytrykksområde på mer enn 1015 hPa, og sørvest for Biskaya et annet høytrykk på mer enn 1025 hPa. Dette var altså trykkfordelingen i Nordvest-Europa i natt kl. 02.00 sommertid da det norske værkartet hadde «selve været» og nedbøren som falt på 12 – sier og skriver tolv – steder fra Nelaug i Aust-Agder i sør til Sørkjosen Lufthavn i Nord-Troms i nord.
- Observatørene borte De seneste årenes rasjonalisering på Meteorologisk institutt har luket vekk observatørene og latt automatikken overta. Men automatikken kan ikke fange opp alt som trengs for å få utarbeidet et treffsikkert og godt værvarsel. Derfor blir også værvarslene deretter, enten de presenteres x antall ganger i radio og noen færre ganger i fjernsyn, i tillegg til det som ulike lokal- og regionaviser velger å ofre spalteplass på. Vær og vind stiller spørsmålet her og nå til «ansvarlig hold» på Meteorologisk institutt hvorvidt de mener bortrasjonaliseringen av værobservatørene har vært «lønnsom» når værvarslenes treffsikkerhet vurderes som god nok for dem som er direkte avhengige av best mulige værvarsler på kort og mellomlang sikt. Vi er spente på reaksjon fra det holdet.
Tilbake
|
 Nyheter
TIENDE HØYESTE JANUAR-MÅLING I FORGÅRS: - Marstein Jernbanestasjon ved Åndalsnes nådde 17,0*C på onsdag
Bærum, 27.01.23: En aldri så liten værnyhet har unngått all medieoppmerksomhet: Under onsdagens varmluftsfremstøt i Midt-Norge nådde høyeste maks.temp. 17,0 grader. Det kvalifiserte til en tiendeplass på Vær og Vinds TI-PÅ-TOPP-liste for januar!
Les mer |
06.9.2003: - Novembervarmerekorden ble offentliggjort som første nyhet i NRK-Dagsrevyen av Vær og vinds ansvarlige
CY-Pafos, 06.09.22: Idag er det på en time nær nitten år siden den nye og stadig gjeldende norgesrekorden i novembervarme ble presentert som toppslag på NRK- Dagsrevyen kl. 19.00 av undertegnede og ikke statsmeteorologen kveldens tv-værmelder...
Les mer |
OM HISTORIELØSE VÆRVARSLINGSMETEOROLOGER: - Har de helt glemt de store september-rekordene?
Mandal-Eigebrekk, 04.09.22: I ettermiddagens sending på NRK P1, Søndagsliv, uttrykte statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe stor entusiasme over at det nok en dag over i høstmåneden september er temperaturer opp på 20-tallet på de varmeste stedene...
Les mer |
Nyhetsarkiv
|