BJERKNESSENTERET UIB SVARER VÆR OG VIND: - Støtter seg bl.a. på klimarapport

Bærum, 20.12.17: Samtidig som Vær og vind søndag la
vår værkommentar til Bjerknessenteret for klimaforskning
ved UiB, sendte vi over fjellet noen senrale spørsmål.
Første svar resulterte i et tilleggsspørsmål fra oss. Her og
nå oppdaterer vi saken

- Eg håpar like fullt at hovudbodskapet vårt kom fram,
om at Svalbard må bu seg på eit anna klima som liknar
meir og meir på Vestlandet, med fleire flaumar og
skred, basert på vår kunnskap om fortids klima på
Svalbard. Då det heller ikkje var vår intensjon å skrive
om dagens ver på Svalbard, men heller synleggjere den
dramatiske endringa som er observert på Svalbard dei
siste åra, skriver doktorgradsstipentiat Torgeir Opeland
Røthe i den første svar-e-posten til Vær og vind etter
deres innlegg i Aftenposten på VITEN-KLIMA-siden i
forrige uke.
Her følger våre fire spørsmål og svarene fra
Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i
Bergen.

- Spørsmål 1
VoV: Frå Svalbard veit me at temperaturen har stige
med tre grader sidan målingane starta på byrjinga av
1900-talet. Det har vore både kalde og varme periodar,
men dei siste femti åra har det vore utelukkande
stigande temperaturer, skriv de. Spørsmål: - Kva
dekning har Dykk for denne påstanda?

TOR: Dette er ein påstand som er dekka av den siste
rapporten om Svalbard til Norsk Klimaservicesenter:
«Årsmiddeltemperaturen ved Svalbard Lufthavn har økt
med ca 3*C siden år 1900, og med største økning om
våren (1)(2). Referanse: Vikhamar-Schuler D., Førland
E. J., og Hisdal H. (2016). Kort oversikt over
klimaendringer og konsekvenser på Svalbard. Norsk
klimaservicesenter. 2/2016.

VoVs kommentar: Vi forstår at Bjerknessenteret ved UiB
bare har sitert fra denne rapporten av i fjor. Vær og vind
får derfor ta spørsmålet videre til de tre forfatterne om
hvordan er kommet fram til at temperaturen på
Svalbard (i Longyearbyen) har steget like fra år 1900.
Som noen vil huske fra vårt første oppslag om denne
saken, var det først etter 1988 at tendensen er helt
klar: Det kan konstateres en helt spesiell
temperaturstigning generelt i Arktis fra da av.

- Spørsmål 2
VoV: Kor mange vintrar har det vore om lag dobbelt så
mykje nedbør som normalt?

TOR: Årets vinter (des 2016 – feb 2017) samt fjorårets
vinter (des 2015 – feb 2016) var det om lag dobbelt så
mykje nedbør som normalt.

- Spørsmål 3
VoV: Kva periode av året rekner dykk som vinter i
Longyearbyen?

TOR: Me reknar desember, januar og februar som vinter
i Longyearbyen og syner vidare til rapporten frå Norsk
klimaservicesenter: «Temperaturstigningen på Svalbard
har vært spesielt stor de siste 50 årene, med sterkest
økning om vinteren (2 – 3*C pr tiår) (3).» Referanse:
Vikhamar-Schuler D., Førland E. J., og Hisdal, H. (2016).
Kort oversikt over klimaendringer og konsekvenser på
Svalbard. Norsk Klimaservicesenter. 2/2016.

- Spørsmål 4
VOV: Dei siste åra har me sett periodar på vinteren der
temperaturen i Longyearbyen er høgast i landet, skriver
de. Spørsmål: Kva periodar, eller rettare: Kva DAG var
dette, etter dykkar meining?

TOR: Meir presist burde det her stått, som du skriv, dag
og ikkje periode. Då Longyearbyen var varmast i landet,
var den 7. februar i år. Vidare var også Longyearbyen
varmast i landet den 29. januar 2012.
- - -
Vær og vind har en ny jobb å gjøre, nemlig å finne ut på
hvilket grunnlag de tre forfatterne av Klimarapoprten av
2016 – D. Vikhamar-Schuler, E. J. Førland og H. Hisdal
ved Meteorologisk institutt - kan konstatere at
temperaturen i Longyear har steget med tre grader
siden år 1900 – når det i hovedsak mangler
temperaturdata før 1957.
Copyright: Bernt Lie